En illustrert guide til Zen

For en stund tilbake så jeg en halvtimelang YouTube-dokumentar om en mann som tømte oppbevaringsbokser rundt i Tokyo. Et sært tema som viste seg å være skikkelig fascinerende - og fortalte oss mye om hverdagen i den japanske hovedstaden. «Perfect Days» gjør akkurat det samme for toalettene i Tokyo. Etter Covid-nedstengningen ble den tyske filmskaperen Wim Wenders invitert over til Japan av «The Tokyo Toilet Art Project», som de siste årene har skapt sytten offentlige toaletter i Tokyo. De håpet at Wenders kanskje hadde lyst til å regissere en serie korte dokumentarsnutter om disse arkitekttegnede vidunderne (designet av tungvektere som Tadao Ando og Nigo), men besøket inspirerte ham isteden til å konstruere en langfilm rundt dem.

Manuset ble skrevet på tre raske uker sammen med forfatteren Takuma Takasaki, og alt ble filmet i løpet av bare sytten dager. Resultatet ble ikke bare nominert til Gullpalmen etter verdenspremieren under Cannes-festivalen, men dessuten Oscar-nominert som beste fremmedspråklige film. Faktisk det alle første bidraget fra Japan som ikke er regissert av en japansk filmskaper.

Wenders legger ikke skjul på at dette er hans motsvarighet til de skjøre, saktmodige arthouse-dramaene av Yasujiro Ozu: og det er slett ingen tilfeldighet at hovedpersonen Hirayama deler navn med hovedpersonen i Ozus aller siste film «An Autumn Afternoon» (1962). Wenders har tilbragt mye tid med å lage dokumentarer de siste årene, og har beskrevet «Perfect Days» som «en dokumentar om en fiktiv figur». Noe som viser seg å være en perfekt beskrivelse av dette beskjedne dramaet.