En helt vanlig dag på kontoret

Det er ikke noe nytt at tegneseriefigurer og relaterte universer overføres til andre formater, særlig til film, i nyere tid også stadig oftere til TV-serier. Børge Lunds «Lunch» skiller seg imidlertid ut på flere vis. Den er for det første ikke av et episk eller actionpreget format, og den henvender til en spesifikk gruppe lesere selv om den oppleves som gjenkjennelig av et bredt segment. Alle som en gang har satt beina sine på et kontor, nesten uansett hvilken bedrift det er snakk om, har helt klare oppfatninger om hvor skoen trykker når det er snakk om alt fra nye systemimplikasjoner, til medarbeidersamtaler, firmaverdier eller fellesmailer. Nå har Børge Lunds kjente, om ikke alltid kjære figurer som Kjell, Thorsen, Bodil, Linn, Vanessa og Nico, fått et levende liv i TV 2s serie «Lunch», regissert av Julian Hagemann og produsert av The Oslo Company. Skuespiller Anders Rand har manus sammen med forfatter og Kine Jeanette Solberg, som blant annet har skrevet mye humor for NRK.

«Lunch»-tegneserien er minimalistisk selv til et stripeunivers tilpasset avisformatet å være. I skjermformatet er den fortsatt minimalistisk, korthogd og ikledd den lakoniske humoren som har gjort Børge Lunds treffsikre og litt infame kontorobservasjoner til en høyt elsket tegneserie gjennom eget blad, bøker (den 15. boka, «Endringsglede», slippes i disse dager) og som morgenkaffeselskap i langt over 100 forskjellige aviser. Eller er det under lunsjen serien faktisk blir lest? Formatet på dramaepisodene som legges ut på TV 2 Play og etter hvert lineært på kanalen, er i hvert fall så korte – 8 til 10 minutter – at de kan tilpasses både frokosten og lunsjen, eller i arbeidstida for øvrig om man vil snike seg til et lite avbrekk.

Kanskje kan «Lunch»-titting i kontortiden på sikt bli gjenstand for en episode i seg selv, som eksempel på en «tidstyv» eller som noe man kanskje hevder man har krav på, lik en ekstra fridag de årene 17. mai eller andre bevegelige røde dager havner på en lørdag eller søndag. Et typisk krav en typisk kontordag i «Lunch», på en arbeidsplass vi aldri får vite hva egentlig går ut på, befolket av funksjonærer og IT-medarbeidere som nøye overveier hva de har tid til eller ikke. Folk som bare kjenner hverandre fra kontorsituasjonene, og som ellers er anonyme og som presses inn i det samme settet av bedriftens vedtatte kjerneverdier.