– En frekk måte å behandle en bransje og tusenvis av ansatte på

– Det sentrale her er at de ikke tar hensyn til at de fleste som går ut på byen i dag ikke er interessert i meteren, og de som er det, er ikke i samme grad interessert i denne typen utesteder.

Det sier daglig leder for utestedet Jaeger, Ola Smith-Simonsen, til Dagsavisen. Han mener nasjonale helsemyndigheter lager utfordringer og problemer som de ikke har noen oversikt over, fordi de ikke aner hvordan tiltakene de innfører utspiller seg i virkeligheten.

– Det er skuffende at de gjennom to år med krise ikke klarer å snakke med de menneskene det gjelder, eller innhente kunnskap om hvordan dette fungerer. Det er rett og slett en frekk måte å behandle en bransje og tusenvis av ansatte på, sier han.

Regjeringen åpnet tirsdag skjenkekranene igjen da siste rest av skjenkeforbudet forsvant. Utestedene får nå servere alkohol som normalt. Men enmeterskravet skaper vanskeligheter. Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier danseforbudet er en påminnelse om at man skal opprettholde avstand og meteren.

– Vi har ikke krav om bordservering, du kan gå i baren og du kan være rundt, men du må ikke være for tett, sier Støre til NTB.

Smith-Simonsen sier han ikke er alene om å la seg provosere over at myndighetene reduserer utelivsbransjen til «moro i helgen».

– Konserter og klubber er et enormt viktig tilskudd i livene til folk, og mye mer enn bare moro. Det finnes det masse internasjonal litteratur på, hvis det er det de trenger for å skjønne dette, sier han.

Bevegelse i lokalet

Smith-Simonsen, daglig leder for det populære utestedet i Oslo, ser tilbake på sommeren 2020, da myndighetene åpnet kranene igjen etter en lang nedstenging.

– De åpnet kranene til kl. 03.00 en av de travleste helgene i året, det var supervarmt ute og full guffe. Vi gjorde som vi skulle, fikk gode tilbakemeldinger og driftet sånn resten av sommeren, men så kom helsemyndighetene hjem fra ferie og stengte ned igjen.

– Hvor mange har opplevd at noen kommer på et utested, en bar eller nattklubb, og sier at de vil sitte med en meters avstand? Man må holde på lenge for å finne det, sier han.

Å fjerne åpne og regulerbare møteplasser, fører bare til at folk møtes på uregulerte møteplasser, mener han.

– Gjennom sommeren kunne man ikke telte i skogen en gang, fordi det var full festival der.

Men med de nye restriksjonene, som har fjernet skjenkestoppen og kravet om bordservering, prøver Jaeger å gjøre det de kan for å drifte på best mulig måte. Danseforbudet kommer fram i klartekst i regjeringens pressemelding om tiltakene.

– Serveringssteder skal ikke gjennomføre aktiviteter som naturlig innebærer mindre avstand mellom gjestene enn en meter, for eksempel dansing, heter det der.

– Det handler om å sørge for at folk holder en viss avstand, ved å oppfordre og tilrettelegge for det, sier Smith-Simonsen, som mener det hadde vært lettere hvis regjeringen hadde gitt dem en prosentanvisning på antall.

Det blir mye bevegelse i lokalet når kravet om bordservering ikke lenger eksisterer. Derfor må utestedet se på antallsbegrensninger.

– Vi kan ikke løpe rundt å være politi og lage dårlig stemning. Det finnes ikke et eget lovverk for dette, men vi må gjøre det vi kan innenfor rimelighetens grenser for å unngå trengsel. Samtidig må vi ivareta folks behov for å få ut for å hygge seg.

Skuffet over lønnstøtteordningen

At tiltakene som gjelder i dag potensielt kan gjelde i to uker til, føles meningsløst for Smith-Simonsen og hans ansatte.

– Kunnskapen om hva de stenger ned og hva som er kostnaden av nedstengingen, er helt ukjent.

De fleste baransatte på Jaeger er nå på vei tilbake på jobb. Han tror kravet om å holde én meters avstand til andre enn husstandsmedlemmer forsvinner om to uker.

– Helst før. Men myndighetene har ikke orket å sette seg inn i hvordan ting fungerer før, så det er ingen grunn til å tro at de skal gjøre det nå heller. På lang sikt er det nødvendig at de ikke vaser rundt i blinde eller ignorerer oss fullstendig. Det hadde vært hyggelig om de satte seg inn i hva det er de ødelegger, i det minste.

Den verste nedstengingen

Kultur- og utelivsbransjen har gjennom pandemien vært gjennom flere nedstenginger. Smith-Simonsen opplever at selv om den siste nedstengingen ikke har vært den lengste, eller den med strengest tiltak, har den vært den tøffeste for mange.

– Den har truffet dem hardt økonomisk, men særlig psykisk. Igjen føler man seg utenfor, verdiløs og satt på vent. Det man driver med blir nedprioritert. Mens store deler av samfunnet kan gå videre, har vi blitt sittende igjen i fryseboksen.

Han er redd for at dette skal fortsette i vintrene fremover, at folk skal bli retraumatisert og miste motet fortere for hver gang.

– Det er de samme menneskene som rammes økonomisk gjennom hver nedstenging. Hvis dette fortsetter er det snart ikke mer fast arbeid i serveringsbransjen, fordi vi kun får holde åpent fra mars til oktober. Da går kulturen i dvale fire måneder i året, og det er det ikke noe poeng å satse på.

– Hvis vi gjentar dette som en normalisert løsning for virussykdommer som kommer på vinteren, gjør vi enorm skade på næringer og mennesker som allerede har det ganske ille. Jeg orker ikke tenkte på det en gang.

Stoltenberg mener meteren kan hindre massesmitte

På gårsdagens pressekonferanse sa helseminister Ingvild Kjerkol at gradvise lettelser var en klar anbefaling fra fagetatene.

– For de delene av utelivsbransjen som driver med skjenking og at man står tett og kanskje danser, da er det fortsatt mulig å holde åpent. Men det blir mer krevende for dem. Det ser vi og det må vi bare erkjenne, forklarte hun

FHI-direktør Camilla Stoltenberg forklarte også beslutningene med å opprettholde meteren med at det kan hindre massesmittehendelser.

– Det er også en mulighet for å åpne veldig mye, samtidig som man bevarer en viss kontroll. Alternativet vil i en del sammenhenger være andre type begrensninger, sa Stoltenberg til NTB.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Thale Heidel Engelsen

Journalist