Kultur
En flodreise langs mektige Mekong
Fredelig, vakkert og fortsatt fullt av hemmeligheter. Tiden er inne til å oppdage Thailands naboland Laos.

Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
Vår oppdagelsesferd går langs floden Mekong. På strendene langs floden ser vi spor av elvevannets krefter: Her og der har vannmassene ett seg inn i elvebankene, trær er revet over ende, og gamle, mye høyere vannlinjer er synlige på steinene.
Men på vår reise, som finner sted i begynnelsen av januar, er det tørkeperiode og lavvann. Den veldige flodens vann flyter fredfullt forbi byen Luang Prabang i Nord-Laos - på sin 450 mil lange reise fra kildene nord i Tibet, via Kina, Myanmar, Laos og Thailand til Sør-Kambodsja og Vietnam. Til slutt munner floden ut i Sør-Kinahavet gjennom et enormt delta.
Fargerik by
Luang Prabang, som siden 1995 har stått på Unescos liste over verdens kulturarv, ligger fint til på en halvøy ved sideelven Nam Khan. Byen preges av blandingen av fransk koloniarkitektur og laotiske trehus. Her er det rundt 30 templer, flere nattmarkeder, en vrimmel av farger og krydder, restauranter og kafeer.
Midt på halvøya reiser kalkfjellet Phousi seg, og byr på en bedårende utsikt over Mekong. Ved fjellets fot ligger det kongelige palasset som ble bygd for hundre år siden - altså lenge etter år 1560, da Luang Prabang overlot rollen som landets hovedstad til Vientiane som lå lengre fra den truende burmesiske armeen.
Turistmagnet
Luang Prabang er i dag Laos største turistmagnet. Likevel er det rolig under palmene langs strandpromenaden og på byens markeder. Her er det ingen høylytte innkastere og ingen hysterisk pruting, som i nabolandet Thailand. I Laos går det meste langsommere, atmosfæren er fredeligere og menneskene fattigere.
Langs Mekongfloden ligger slitne fiskebåter tett i tett med flotte turistbåter. Vi leser tidtabeller uten å bli så mye klokere. Det vanligste ser ut til å være at skipperen letter anker idet farkosten er tilstrekkelig full av passasjerer. Vi lykkes likevel med å booke en tur langs Mekong, og videre inn på sideelven Nam Ou, til byen Nong Khiaw cirka 15 mil oppstrøms.
Fra brunt til blått
Klokka sju neste morgen er det avgang. Å komme ut på Mekong er en stor opplevelse. Bak oss forsvinner Luang Prabangs sakte i morgendisen. Elvevannet er lysebrunt, som kaffe med mye melk. En drøy times reise senere får det en mer blågrønn nyanse, ettersom vi har kommet til stedet der Mekong møter den klarere Nam Ou-elven.
Nær munningen ligger de berømte Pak Ou-grottene som er et selvsagt stoppested for alle Mekongs turistbåter. Grottene har en mengde buddhafigurer i alle størrelser.
Etter behørig fotografering av statuer og utsikt tøffer vi videre oppover Nam Ou-elven. Strømmen blir sterkere og landskapet mer dramatisk. Elvebredden er nærmest øde, men nå og da passerer vi fiskere i skrøpelige farkoster.
Silkelarver
Vi legger til ved Ban Vang Lae, en landsbyidyll på toppen av en lang rad trapper. Turismen har begynt å sette sine spor, men suvenir og T-skjorteselgerne er rolige på en måte som er typisk for Laos. I flere hus sitter kvinner og vever silke, et urgammelt laotisk håndverk. Vår guide Thay forteller at innbyggerne dyrker silkeormer på senger av melbærløv. Larvenes silkekokonger has i kokende vann for at de skal bli lettere å nøste opp. Deretter havnet silketrådene i kvinnenes vevstoler.
- Og larven spiser man opp, den er veldig god, sier Thay.
Villere flod
Etter Ban Vang Lae blir floden villere, med enkelte små fosser. Men den unge styrmannen krysser rolig og sikkert fram mellom steinene. Langs floden pågår det laotiske hverdagslivet. Vi ser en flokk bøfler som gjetes omkring, kvinner som vasker, barn som leker.
Når vi nærmer oss reisens slutt, Nong Khiaw, blir elvebredden brattere og landet mer kupert. Vel fremme faller vi pladask for den nydelige lille byen. Fjellene står som store kulisser rundt de små husene som klamrer seg fast på breddene ved hjelp av høye stolper. Broen fra den franske kolonitiden hvelver seg høyt over floden, små holmer og strandbanker pynter opp, og til tross for tørkeperioden er det meste grønt.
Nong Khiaw er et perfekt sted å nyte vakker natur, lese bøker, ta lange vandreturer og filosofere. Rett og slett ta livet med ro - slik man skal gjøre i Laos. (NTB Tema)