En av de beste kveldene etter 25 år med Bylarm

Mine 24 år på Bylarm (jeg gikk glipp av to) har alltid vært preget av følelsen som senere er blitt kjent som FOMO – fear of missing out, eller frykten for å gå glipp av noe. Jeg elsker denne stemningen, med alle disse halvtimes konsertene som det gjelder å få sett så mange som mulig av. Etter å ha vært innom ti konserter på fem timer torsdag frykter jeg fortsatt å møte en bølge av begeistring for noe bedre som skjedde et annet sted. Det skal litt til i år, for jeg har sjelden hørt en bedre rekke opptredener enn på denne åpningskvelden.

Den første jeg møter på Bylarm i 2023 er Live Hanken, som kommer fra Ålesund, selv om det ikke høres på dialekten hennes. Å være først ut er dristig for artist som ikke har noen offisielle utgivelser å vise til. Da har ingen hørt henne på radio, og publikum stiller uforberedt. Men oppmøtet i Kulturkirken Jakob er godt. Live Hanken klarer seg bra. Tilstedeværelsen på scenen er sterk, og hun får en fin start på bylarmlivet sitt.

På Rockefeller er det også relativt mange som er ute tidlig på kvelden for å se Nelly Moar fra Bergen. Hun lager strøken r&b på sine studioproduksjoner. Men bandet hennes ser ut som et rockeband, og spiller tyngre, mer massivt enn ventet. Jeg hadde satt pris på mer av den delikate jazzstemningen fra mange av innspillingene hennes. Men stemmen til Nelly Moar bærer godt gjennom det store lydbildet.