Emosjonell kjønnsdebatt på læreplanen

Hvordan navigere i en verden hvor følelsene rundt kjønn og identitet ikke bare er personlige, men også politiske? Fasiten vil neppe bli utarbeidet på «lærerværelset» vi benker oss på i teaterstykket «Stor cis-energi», men dynamikken som oppstår her er både treffende og betimelig. Even Torgans teaterstykke går rett inn en av våre dagers kamparenaer, hvor fordommer og konservative meninger bryner seg mot en rikere og åpen inkluderende forståelse og aksept for personlig identitet og ikke-binær kjønnsidentitet.

Det ligger i stykkets tittel, en lett ironisering over det cis-normative, altså rundt det å være helt trygg på hvem man er, her knyttet til heteroseksualitet. Gjennom interaktive virkemidler spilles det hele ut i et fellesskap, men skuespillerne har hele tiden føringen. Rektoren (Elisabeth Heradstveit) på det som fortoner seg som et idrettsgymnas, er i midten av sekstiårene, velmenende og konfliktsky. Hun har overlatt den daglige i driften til assisterende rektor Siri (Rebekka Jynge), som på proaktivt vis manøvrerer seg gjennom de lokale maktstrukturene som preger skolehverdagen. En av elevene, Ola, har søkt om å få bytte lag, over til motsatt kjønn, og støttes tungt opp av en av lærerne, Sascha (Sebastian Warholm), som er fortvilet over at skolen og byråkratiet rundt bruker så lang tid på å behandle søknaden.

Sasha er ikke-binær. Hen sliter ikke bare på jobben, men også i privatlivet med samboeren Nicha (Aleksander Varadian Johnsen). De representerer to ulike syn på tilhørighet i det skeive miljøet, men for Sasha blir det naturlig å ta både privatlivet og den solidariske kampen for fellesskapet inn i lærerkollegiet. Det være seg hvem man egentlig bør være, kampen for Ola, eller hvorvidt det bør være obligatorisk å delta i Pride.