«Eldre liker best gammel musikk – er det ellers noe nytt?»

Under de rådende samfunnsmessige forhold er ikke tida inne for forskningsskepsis. I dette tilfellet må det likevel være lov å si at resultatene i undersøkelsen fra University of Westminster slår inn en åpen dør til fortida. Den bekrefter bare noe alle har hatt en fornemmelse av lenge. Jeg kjenner mange musikkinteresserte, men vet ikke om noen som synes at dagens musikk er bedre enn den de vokste opp med. Selv merket jeg allerede som 11-åring i 1968 at jeg syntes at årets beste hits ikke kom opp mot de fra 1967.

Denne undersøkelsen, og denne vissheten, må ikke forveksles med vinterens harde debatt om musikken virkelig, beviselig var bedre før i tida. Alle som foretrekker musikken fra sine formative år bør anerkjenne at nye generasjoner har nye preferanser. At voksne mennesker ikke hører så mye nytt ble jeg minnet om i sommer, da det ble etterlyst sanger som forholdt seg til den nye koronakrisen. Dette var mens Tix regjerte på topplistene med «Karantene».

I NRKs «Nyhetsmorgen» torsdag ble funnene fra University of Winchester presentert som musikk folk ville tatt med seg på en øde øy. Om problemstillingen virkelig hadde vært aktuell hadde det vær en effektiv måte å utslette alle gode minner om hits fra 60-tallet, som etter en uke på repetisjon hadde vært ødelagt for alltid. De spilte tilfeldigvis «Imagine» på P2 etterpå, en påminnelse om at det etter en stund kan bli for mye av det gamle, gode.