Donald og Askepott skaper julestemningen i år også

Dermed er det tid for «Grevinnen og hovmesteren» på NRK1 lille julaften cirka klokka 21.00, i år for 43. gang på rad. Sketsjen fra 1963 ble første gang vist på NRK på lille julaften i 1980, og siden har folk stoppet med juleforberedelsene i de 11 minuttene selskapet pågår, for et gjensyn med den fulle hovmesteren – for det viser seertallene.

De gjør et realt hopp når den skrale trompeten i åpningssekvensen i den obligatoriske svart-hvitt-filmen lyder i år etter år – som i fjor, da seertallet til «kvelden før kvelden» økte til 1,6 millioner klokka 21, mens hele programmet med julemat og -musikk i snitt hadde 1,1 millioner seere. For ti år siden var det 1,75 millioner som fulgte grevinnen og hovmesterens selskap, så nordmenns sans for denne sketsjen er nesten oppsiktsvekkende stor.

Askepott er en juleklassiker

Det er etter akkurat samme prosedyre som før at NRK1 viser «Tre nøtter til Askepott» klokka 11 på julaften, før det er tid for «Reisen til julestjernen» og «Donald Duck og vennene hans» klokka 14. De tre programmene er stadig tradisjon og stemningsskapende underholdning på julaften for mange av oss. Og sånn kommer det til å være i overskuelig framtid, skal vi tro avtroppende TV-sjef Arne Helsingen i NRK.

Bare å stille spørsmålet om NRK ikke planlegger å endre på julaftenprogrammet noen gang føles litt absurd, for så fast står tradisjonen og forventningen om at NRK sender den samme underholdningen om igjen på denne høytidsdagen. Selv om programmene begynner å trekke på årene. Den tsjekkisk-østtyske Askepott-filmen er 50 år i år, Disney-kavalkaden er 65 år gammel og både Askepott-filmen og «Reisen til julestjernen» (fra 1976) er kommet i nye og moderne versjoner.

Originalene framstår som lovlig gamle i fortellerstil og virkelighetsskildringer, og ikke har de tålt overgangen til digitalt fjernsyn spesielt godt heller. Men sånt har ingenting å si når kalenderen sier 24. desember. Det er heller ikke noe ved oppslutningen som antyder at det er nødvendig for NRK å røre julaften-programmet. Snarere tvert imot.

– Dette er programmene publikum ønsker å ha som en del av sine juletradisjoner. Askepott, Donald, Pippi, hele programmet fram til klokka 16 er barnevennlig familiestoff. Og «Tre nøtter til Askepott» er et spennende fenomen. Den er en tradisjon som har gått i arv fra generasjon til generasjon, og jeg tror originalversjonen med Knut Risans fortellerstemme kommer til å vare en god stund til. Den har veldig høye seertall. Hadde vi fjernet den hadde vi skutt oss selv i foten. Da hadde det blitt ramaskrik, sier Arne Helsingen.

NRK har ingen planer om å røre ved juletradisjonene til folk. Seertallene understreker også hvor sentrale de faste postene er, selv om konkurransen om publikum er blitt sterkere de siste årene, nettet og strømmetjenester byr på mye annet og se og Walt Disney Studios har en kaskade av egne juleprogram med kjenninger som Donald, Mikke, Bambi og «Frost» på Disney+.

På julaften i fjor hadde Askepott-filmen 742.000 seere. «Donald Duck og vennene hans» hadde 638.000 seere. «Reisen til julestjernen» med Hanne Krogh i hovedrollen hadde 250.000 seere, mens denne ettermiddagens to Pippi Langstrømpe-filmene hadde nær 440.000 i snitt. «Sølvguttene synger julen inn» klokka 17 hadde 426.000 seere. Oppslutningen om NRKs faste julaften-poster har vært på samme nivå gjennom 2020-tallet, med en seertopp i forfjor.

– Det henger også igjen som en tradisjon å se disse programmene «live». altså når de sendes, sier Helsingen.

Det eneste NRK er bevisst på, er å forsikre seg om at så gamle program ikke byr på en foreldet og utdatert virkelighetsbeskrivelse, og sånt som nedsettende og diskriminerende skildringer. For 11 år siden fjernet Walt Disney Studios en av kortfilmene fra 1930-tallene som hadde vært fast del av kavalkaden, og som inneholdt åpenbart rasistiske skildringer.

– Julaften-programmet oppfattes bare som kos. Vi er oppmerksomme på at for eksempel «Donald Duck og vennene hans» består av mange gamle filmer. Så vi må sjekke at de holder mål i forhold til hvordan verden ser ut i dag. Det kan være elementer ved julaftenprogrammene som kan oppleves som gammeldagse, men vi har ikke fått noen reaksjoner eller tilbakemeldinger på dette fra publikum, sier Helsingen.

At «Tre nøtter til Askepott» er et 50 år gammelt prinsesse-eventyr, betyr heller ikke at eventyrfilmen er gått ut på dato. Filmen skal i sin tid ha blitt vist for første gang på NRK i 1975 i anledning Kvinneåret, siden hovedpersonen er en selvstendig og tøff kvinneskikkelse som ikke lar seg kue av verken kjip familie eller prinsen og gutta. I år har filmen vært del av Cinematekets juleprogram i anledningen femtiårsjubileet, og i 2021 kom den norske versjonen av filmen med Astrid S. i hovedrollen. Denne nyversjonen har ennå til gode å bli en ny nasjonal juletradisjon, men den kan leies på strømmetjenester som TV 2 Play og Viaplay.

Vist på NRK julaften med ujevne mellomrom

Den originale «Tre nøtter til Askepott» ble først vist på NRK på julaften i 1978, men ble ikke en fast del av NRKs julaften-meny før i 1996. Disney-kavalkaden hadde premiere på julaften i 1979, men var fraværende på NRK halve nittitallet -da TV3 hadde rettighetene på programmet, samt i 2002 og i 2003. «Reisen til julestjernen» fra 1976 fikk plass i sendeskjemaet i 1993, og der skal nok Hanne Krogh lete etter julestjernen som prinsesse Gulltopp i all overskuelig framtid – selv om filmen kom i ny versjon i 2012. Den moderne filmversjonen ligger ute på NRK TV fra julaften til nyttårsaften.

NRKs nettspiller opplever god trafikk i desember, forteller TV-sjef Arne Helsingen.

– I desember og jula har folk et veldig sterkt forhold til det vi har på programmet. I år har det vært en veldig fin start på julemåneden, med høy trafikk på NRK TV. Vi runder en million brukere hver dag. Vi har 19 julekalendre ute i år, noe for ulike generasjoner, og det er stor pågang på dem. Av de gamle er «Snøfall» populær, «Jul i Svingen» har en veldig stor seerskare og «Jul i Blåfjell» går bra. Det morsomme er at den nye kalenderen «Snøfall 2» blir sett av så mange, og skaper nye tradisjoner for nye seere. Første episode av «Snøfall 2» har rundt en million visninger nå, sier Helsingen.

Henvendelser fra publikum om deres favorittprogram skal sendes i jula i år, er også en tradisjon for NRK.

– Folk henvender seg til oss med spørsmål om «Fridtjofs jul» og «Jul i borettslaget» skal sendes i år. «Fridtjofs jul» begynner å bli ganske gammel, men har bra med seere. Vi endrer litt på programmet julaften kveld fra år til år, sier TV-sjefen. I år er det Øyvind Bluncks jule-eskapader som Fridtjof i Ytre Enebakk som sendes på julekvelden.

Fornyer noe på julaften

Men hvor lenge vil dagens julaften-tradisjoner på NRK vare? Det avhenger mye av seertallene. Og i år kan de få et boost siden julaften faller på en søndag i år. Med stengte butikker er det flere som sitter foran TV-skjermen og ser NRKs programtilbud, viser statistikkene.

– Det blir spennende å se om det gir utslag på seingen i år. Programpostene som har eksistert til nå har vist seg utrolig slitesterke. Seertallene er tegn på at de er noe man ønsker som en del av juletradisjonen. Samtidig gjør vi noen små endringer fra år til år også. Vi sier siste episode av «Snøfall 2», og i fjor begynte vi med «Snøbarnas juletime», som er nye julehistorier basert på figurene til kjente og kjære nordiske forfattere, med Solan og Ludvig, Nissen og Reven og Mummitrollet, sier Helsingen.

Tida vil vise om dette programmet blir en ny juletradisjon.

Reidar Spigseth

Journalist