Djevelstreker på direkten

«Late Night with the Devil» er en av disse ambisiøse lavbudsjettfilmene som kan knekke under vekten av for tunge forventinger, og fungerer optimalt på en sen festivalvisning uten forhåndskunnskaper. Etter USA-premieren i våres ble «Late Night with the Devil» hypet opp som en umiddelbar skrekk-klassiker, godt hjulpet av en førsteklasses markedskampanje. Filmen sliter litt med å leve opp til et sånt rykte, men er fortsatt en snedig og frydefullt underholdende røverhistorie med et uimotståelig konsept.

Historien er formet som et nylig oppdaget mastertape-opptak av en notorisk direktesending av «Night Owls with Jack Delroy», talkshowet som gradvis dalte i popularitet og relevans. I et utslag av desperasjon trumfer programlederen Jack Delroy igjennom en spesialepisode på Halloween-kvelden i 1977, der temaet er okkultisme og overnaturlige fenomener. Delroy håper på å lokke tilbake publikum med løfter om sensasjonelle hendelser, der selve rosinen i pølsa er et intervju med den demonbesatte fjortenåringen Lilly. Vi får se denne nitti minutter lange TV-sendingen i sin helhet, med sporadiske bakomklipp i svart-hvitt der reklameavbruddene normalt ville ha vært. «Late Night with the Devil» gjør ingen seriøse forsøk på å narre oss til å tro at dette er virkelige hendelser, så moroa ligger i måten filmen gjenskaper tidsepoken, leker seg talkshow-formatet og gjør en overraskende stilsikker etterlikning av en amerikanske TV-sending fra syttitallet.

Les også: Filmskaperen bak «Robot Dreams»: – Jeg fikk hjertet mitt knust i New York (+)