Diana Ross er 80: Hun forandret popmusikken, og hele USA

Statistikken taler sitt tydelige språk. The Supremes fikk sitt gjennombrudd med «Where Did Our Love Go», som gikk til topps på Billboard Hot 100 i august 1964. I de 12 månedene som fulgte gjorde det det fire ganger til, med «Baby Love», «Come See About Me», «Stop! In the Name Of Love» og «Back In My Arms Again». I løpet av resten av 60-tallet ble det enda sju førsteplasser til. Bare The Beatles hadde flere. De festlige minnene om de uimotståelige fengende sangene deres står nesten i veien for det politiske aspektet, den sterke sosiale betydningen gruppa hadde i 60-tallets USA.

The Supremes forandret den amerikanske musikkbransjen på 60-tallet. Før dem var det sjelden at svarte artister slapp til utenfor sine egne segregerte scener og radiostasjoner. Ed Sullivan hadde det viktigste TV-showet i disse årene. Tre opptredener der var større enn de andre: 1. Elvis Presley i 1956, da han framførte «Hound Dog», men ikke ble sensurert fra hoftene og ned, slik historien gjerne går. 2. The Beatles da de tok USA med storm under deres første besøk i februar 1964. 3. Den første opptredenen til The Supremes, i desember samme år. Hvor viktig dette var minnet Oprah Winfrey oss om da hun var programleder for Nobelkonserten i 2004, med Diana Ross som en av deltagerne: – De var en stor åpenbaring. Vi var ikke vant til å se fargende mennesker, som vi kalte oss den gangen, på TV i det hele tatt. Jeg gikk glipp av starten på showet fordi jeg var så opptatt med å fortelle de andre at noen av «våre» var på TV. Her var noen som viste oss hva vi kunne oppnå, fortalte hun entusiastisk.