Det spøker for kjærligheten

Den unge, fattige jenta Giselle danser seg til døde når hun får vite at hennes forlovede Albrecht er forlovet med en annen jente, Bathilde. Etter sin død får Giselle kontakt med williene, hvitkledde, kvinnelige ånder som vil ta hevn over både Albrecht og andre unge menn som forlater sine kvinner før de skal gifte seg. Williene prøver å drepe Albrecht, men Giselle redder ham. Hennes kjærlighet overvinner altså både svik og død, og hun betegnes som en av de store kvinnelige heltene i den klassiske balletten. Et renere hjerte finnes vel verken på eller utenfor ballettscenen. Men hva kan en slik kvinnelig helt egentlig si oss i dag? Er det plass til den klassiske Giselle nå etter at karakterer som Anna Karenina, fru Alving og Hedda Gabler også har inntatt ballettscenen?

Da Nasjonalballetten satte opp «Onegin» i 2021, var det i en sårt tiltrengt oppusset versjon. Det spørs om ikke det samme kunne vært gjort med ballettklassikeren «Giselle», som denne høsten danses på Operaens hovedscene. Koreografi, kostymer, scenografi og iscenesettelse er den samme som til oppsetningen i 2016, og vil man se en helt tradisjonell, vakker klassisk forestilling, må man gjerne gå og se denne versjonen av «Giselle». Spørsmålet er bare hva denne balletten gir oss, utover å være vakker underholdning fra et univers som er som klippet ut av et Grimm-eventyr.

Balletten har, slik romantiske balletter skal ha, et markant visuelt skille mellom første og andre akt. Første akt foregår i et landlig landskap med påmalte kulisser og små trehytter, der de kvinnelige danserne er kledd i kjoler som kan minne om det tyrolske nasjonalplagget dirndl. Snittet i disse kjolene gjør at linjene i det danseriske uttrykket brytes og forkortes. Kostymene tjener ikke det klassiske danseuttrykket på noen måte, selv om det er slik de skal se ut ifølge «Giselle»-tradisjonen. Kanskje skulle Nasjonalballetten ha sett til en fortsatt aktuell oppsetning ved Det Kongelige Teater i København, der bondekjolene er langt enklere, renskåret og mer moderne, noe som gjør at selve dansen i ballettens første akt ikke drukner i puffermer og flere lag med skjørt.