Det er merkelig at han ikke er mer kjent

ARENDAL (Dagsavisen): Poetikk og maleri? Hvordan kan «læren om diktekunstens vesen, former og virkemidler» ha noen relevans til maleriet? Spørsmålet kan best besvares ved å peke på det enkle faktum at norsk kunstoffentlighet rommer få andre som Harald Lyche. Han er en aparte figur, både i livet og kunsten. På sitt beste skaper han fargesterke og lysskimrende malerier som fremkaller poetiske kvaliteter: Ved å blande konkrete forbilder og ren abstraksjon skaper han bilder som er noe helt for seg selv.

Hvor bra det kan være, ser vi i Arendal. Han har fylt første etasje i Bomuldsfabriken Kunsthall med malerier fra en 30 år lang karriere. Han kan male frem en fabulerende virkelighetsbeskrivelse som gir deg følelsen av å sveve over byen som et Chagall’sk kjærestepar. De beste maleriene fester seg som en kjærlig klo i bevisstheten. Det er som kunstnerkollega Lotte Konow Lund skrev i et intervju med Lyche i Klassekampen i fjor: «(…) det er som om bildene selv er overbevist om at det er mer til verden enn det vi ser og kan ta på.» Det er merkelig at han ikke er mer kjent.

Fersk ut fra kunstakademiet gjorde Harald Lyche (født 1962) seg bemerket allerede med utstillingen i Galleri Riis i 1995. Året etter stilte han ut på et annet av Oslo-scenens mest prestisjetunge gallerier på den tiden, Galleri Wang. Karrieren så ut til å gå rett til værs. Men så trakk han seg tilbake.