- Det er feil å ha et så stort kulturbyråkrati som deler ut skattebetalernes penger etter eget skjønn

– Fremskrittspartiet har alltid jobbet for å kutte i statlig byråkrati. Dette er en tydeliggjøring av vår politikk, sier Fremskrittspartiets Silje Hjemdal, medlem i Stortingets familie- og kulturkomité.

På Fremskrittspartiets landsmøte sist helg vedtok partiet nytt handlingsprogram for 2021–2025. I det nye handlingsprogrammet heter det nå:

* «Fremskrittspartiet vil kutte statlig kulturbyråkrati ved å legge ned Kulturrådet og Norsk filminstitutt og flytte ansvarsområder og ressurser dit de hører hjemme, i hendene på kulturfeltet selv»

Til sammen fordeler Kulturrådet og Norsk filminstitutt over to milliarder kroner til norsk kulturliv (se faktaramme).

– Fremskrittspartiet vil ivareta norsk kulturarv, og støtte idrett og kultur for barn og unge. I dag bruker vi vanvittig med penger på kulturuttrykk som er for spesielt interesserte. De kan finansiere seg selv, mener Silje Hjemdal.

Filminstituttet er statens forvaltningsorgan for filmfeltet og den største finansieringskilden for norsk film- og tv-bransje. Kulturrådet forvalter bl.a. innkjøpsordningene for litteratur og fordeler støtte til det frie kulturfeltet gjennom Norsk kulturfond, og administrerer Statens kunstnerstipender. Begge har driftsutgifter på rundt 11 prosent av budsjettrammen.

NFI fikk i 2018 kritikk av Riksrevisjonen for bl.a. lite effektiv tilskuddsforvaltning. Siden 2016 har andelen driftsutgifter gått ned fra 14.5 prosent, ifølge NFIs årsrapport for 2020.

100 millioner til insentivordningen

– Tar man de 100 millionene som går til drift av NFI, kunne insentivordningen vært doblet. Da ville det blitt mye mer filmproduksjon i Norge, kommenterer Silje Hjemdal.

Hun viser til at Frp i sitt alternative statsbudsjett ville styrke insentivordningen, og at kulturminister Abid Raja i revidert nasjonalbudsjett denne uken la fram en økning i insentivordningen. Insentivordningen refunderer opptil 25 prosent av utgiftene for internasjonale film- og tv-innspillinger i Norge.

– En økt insentivordning er Fremskrittspartipolitikk. I revidert statsbudsjett øker Abid Raja støtten til insentivordningen. Det er en konkret oppfølging av Fremskrittspartiets forslag til tiltak i krisepakkene. . Insentivordningen bør være regelstyrt og ligge under finansdepartementet. Da trenger den ikke forvaltes av et filminstitutt, kommenterer Silje Hjemdal.

Fremskrittspartiet har ikke tidligere tatt til orde for å legge ned NFI.

– Skal vi støtte norsk film, må pengene gå til filmproduksjon, ikke til kulturbyråkrati. Målet er å legge ned NFI, mener Hjemdal.

Spurte Raja om nakenhet og penetrering

Fremskrittspartiet og Silje Hjemdal har det siste året gått hardt ut mot Kulturrådet i flere debatter og sammenhenger. Hjemdal har blant annet stilt skriftlig spørsmål i Stortinget om Kulturrådets tildelinger basert på poster fra den omstridte Facebook-profilen Sløseriombudsmannen.

«Det at prosjekter som konsentrerer seg rundt nakenhet, penetrering og diverse kroppsvæsker, får flere millioner i støtte fra Kulturrådet har skapt reaksjoner blant folk, som stiller seg uforstående til prioriteringene og Kulturrådets tilsynelatende fiksering på kroppsvæsker når det gjelder tildelinger» skrev Hjemdal i sitt spørsmål til kulturminister Abid Raja i 2020.

– Det siste året har det vært diskusjoner særlig om Kulturrådet, der midlene fordeles av en kulturelite med stor innflytelse, som oppfattes å ikke være objektive, mener Hjemdal.

– Frp ønsker å legge ned kulturrådet. Jeg er helt sikker på at det er mange andre som kan forvalte penger til kunst og kultur. En mulighet er at kulturdepartementet selv tar deler av dette ansvaret, mener Frp-politikeren.

Vil halvere kulturråd-midlene

I sitt alternative statsbudsjett for 2021 foreslo Frp å halvere overføringene til Kulturrådet med et kutt på 430 millioner, og kutte 110 millioner i overføringer til Filmfondet, som NFI forvalter.

– Vi vil ikke slutte å gi penger til norsk film og norsk kulturliv. Men hvor mye, får bli et budsjettspørsmål. Vi ønsker å kutte vesentlig i kulturbevilgningene. Da trenger vi heller ikke opprettholde store og tunge byråkratiske organisasjoner for å fordele færre midler, mener Hjemdal.

– De andre partiene driver overbudspolitikk og vil stadig gi mest mulig penger til Kulturrådet og NFI. Fremskrittspartiet er de eneste som vil kutte i disse utgiftene.

– Målet må være at minst mulig av skattebetalernes penger skal gå til kulturbyråkrati og at mest mulig går til å ivareta kulturarv og skape tilbud der ute hvor folk bor, sier Hjemdal om Fremskrittspartiets kulturpolitikk.

Kulturrådet: – Karikert

«Helt siden vi ble opprettet i 1965 har det kommet forslag om å legge oss ned. Det lever vi godt med i et demokrati. Men det er en fordel om debatten tar utgangspunkt i det Kulturrådet faktisk gjør, ikke en karikert versjon fra sosiale medier» kommenterer Norsk kulturråds direktør Kristin Danielsen.

– Størstedelen av midlene våre fordeles nettopp av kultursektoren. Det er kunstnere og kulturarbeidere fra hele landet som sitter i våre råd og utvalg, og i hovedsak er det de som tar beslutningene – ikke ansatte i Kulturrådet, understreker Kulturråd-direktøren.

Til uttalelsene fra Silje Hjemdal svarer Danielsen:

– Kulturrådets midler går nettopp til å skape tilbud der hvor folk bor. De største summene går til musikkfestivaler og konserter, og til innkjøpsordningene som fyller opp folkebiblioteker over hele landet.

– Kulturarv har vært en viktig del av Kulturrådets samfunnsoppdrag helt siden starten. I dag gir vi midler til kulturvernprosjekter, forvalter museumssektoren og jobber sammen med UNESCO om immateriell kulturarv. Så dette er et samfunnsoppdrag vi tar på stort alvor.

Norsk filminstitutt svarer: – I fellesskap med bransjene

– NFI mottar og behandler årlig opp mot 1900 tilskuddssøknader. En viktig del av vår oppgave som forvaltningsorgan er å sørge for at de beste kvalifiserte søkerne får riktig tilskudd, slik at publikum får mest og best film for pengene, kommenterer Kjersti Mo, direktør i Norsk filminstitutt.

– Den norske filmpolitikken er bredt politisk forankret, med mål om å gi publikum et bredt og variert filmtilbud av høy kvalitet. Dette arbeider vi i Norsk filminstitutt for å oppnå hver dag.

– Norsk film gjør det godt, har høy markedsandel og møter stor interesse også i det internasjonale markedet. Dette gir et stort potensial for å bygge videre på en næring som skaper verdier både kulturelt og kommersielt.

– Instituttet arbeider i fellesskap med bransjene, som er involvert i tildelinger gjennom deltakelse i paneler for enkelte av ordningene. Konsulentene som gjør kunstneriske vurderinger sitter på åremål, noe som sikrer rotasjon og en stadig tilførsel av ny kompetanse fra de miljøene der produksjonen foregår, kommenterer Kjersti Mo.

Bernt Erik Pedersen

Journalist