Denne stemmen er en nasjonalskatt

Elias Akselsen er blant våre aller viktigste kulturbærere. I dag er stemmen hans om mulig enda mer verdifull enn for noen år siden da han sang seg inn i den store offentligheten med utgivelsene «Hjemlandsklokker – religiøse taterviser» og «Her kommer dine arme små». Han er blant de siste av sitt slag, nærmere bestemt en av de reisende som fra barnsbein av fikk erfare norske myndigheters hardhendte og brutalt diskriminerende assimileringspolitikk.

Tvungen bosetning og omsorgsovertakelse av barn, samt lobotomerings- og tvangssteriliseringsvedtak var en del av politikken som påførte tater- og romanifolket og deres kultur ubotelig skade, i tillegg til hva dette medførte av stigmatisering og sosial fordømmelse. Beklagelsen fra Regjeringen og Den norske kirke kom så sent som i 2015 da rapporten fra Romani-/taterutvalget ble framlagt. Det kan ikke bli annet enn triste viser av slikt, og det er nettopp et knippe av disse Elias Akselsen nå gir ut sammen med sin mangeårige våpendrager Stian Carstensen og felespiller Ola Kvernberg.

Vi snakker virkelig om en supergruppe. Akselsens stemme er en nasjonalskatt uavhengig av hvilke grenser man opererer med, og Stian Carstensen og Ola Kvernberg på hvert sitt vis to av Norges aller fremste musikere som gjennom tradisjonsmusikken skaper uttrykk for nye generasjoner. På «Horta», som betyr «ekte», behøver de ikke finne opp kruttet på nytt. Det holder å spille fra hjertet og følge pulsen fra Akselsen, som slår intens og melankolsk gjennom årtier og historier som er i ferd med å gå i glemmeboken. Akselsen henter sine sterkeste kort opp fra skjeppa, Carstensens trekkspill trekker luft fra mange tradisjoner, ikke minst det østeuropeiske romanifolkets toneleier, mens Kvernbergs fele er her og nå og i all evighet.