«Den siste reisen - Tilbake til rivieraen» er en rørende «feel good»-film

Svenske «Den siste reisen - Tilbake til rivieraen» ble en overraskende stor publikumssuksess i hjemlandet. Faktisk den mest sette dokumentaren i svensk filmhistorie, og Sveriges offisielle bidrag i Oscar-kategorien Beste internasjonale langfilm neste år. Lett å se hvorfor. Dette er en oppriktig morsom, sjarmerende og tidvis rørende «feel good»-dokumentar av og med TV-personligheten Filip Hammar. En tidligere journalist som har stått bak en rekke populære TV-prosjekter sammen med bestekompisen Fredrik Wikingsson.

«Filip & Fredrik» har i over tjue år spilt inn reisebrev, reportasjer, valgvaker og skjult kamera-stunts, i tillegg til å ha regissert spillefilmen «Tårtgeneralen» (2018) sammen. I sistnevnte var Filips pappa Lars Hammar en av rollefigurene; en eksentrisk raring som også har vært en gjenganger i radarparets populære podcast. Den fraskilte dynamoen Filip gir inntrykk av å være en «høyt oppe og langt nede»-fyr (ifølge podcasten deres sliter han med bipolar lidelse): et energisk følelsesmenneske som er molefonken over at faren Lars mistet livsgnisten etter å ha entret pensjonisttilværelsen.

Lars Hammar var en folkekjær fransklærer som hadde store planer om å vie pensjonistlivet til å reise ut på eventyr gjennom Frankrike sammen med kona Tiina, men isteden satt han seg godt til rette i en nedslitt skinnstol fra Belgia. Der ble Lars sittende, mens han sank stadig dypere ned i en depresjon, grublet over døden og lagde mentale lister over sykdommene til gamle venner. Passiviteten har forårsaket helseplager og konstante smerter, som sønnen Filip mistenker er mest psykosomatiske. Han frykter at gubben kommer til å dø i den fordømte lenestolen med mindre noe drastisk forandrer seg, så han forbereder en stor overraskelse til pappas åttiårsdag.