Den perfekte sommerpopen er her allerede

Jeg er ikke blant dem som mener at popmusikken objektivt sett var bedre før i tida. Det skal ikke være nødvendig for yngre artister å gjenskape musikken fra den gangen. Om noen absolutt vil er det selvfølgelig fritt fram, men alt har sin tid, og det har vist seg å være vanskelig å få det til. Bare en sjelden gang iblant klaffer det meste. Derfor kommer det nye albumet fra The Lemon Twigs som vårens vakreste eventyr for venner av lyden fra før i tida – eller kanskje er det allerede den fullkomne sommerpopen vi hører?

Brødrene Brian og Michael D’Addario kommer fra Long Island på østkysten av USA, men høres ut som de har vært på vestkysten hele sitt liv. Eller i England. «My love waits for me on the Jersey side/Her love waits for her on the Merseyside», som de synger i en av sangene. «MerseyBeach» kaller de dette selv. The Lemon Twigs har gitt ut musikk i ti år snart, men er fortsatt bare 24 og 26. De var på Øya-festivalen i 2018 uten å vekke stor oppsikt. På den minste av scenene, før kvelden falt på, men etter Phoebe Bridgers. Kanskje kan The Lemon Twigs også få plass blant de nye store nå, selv om sangene deres høres ut som de gamle store?

Åpningslåten «My Golden Years» spretter ut av høyttalerne som noe av det flotteste det går an å tenke seg: Så Beach Boys at det nesten ikke går an, med himmelske koringer og hyppige taktskifter, men gitarene minner mer om The Byrds. Det skal mye til for å lykkes i denne delen av spillet: Melodisk teft, stemmer som glir sammen harmonisk, god studiokompetanse og instrumentale ferdigheter – ikke minst når man skal spille det meste selv. Bare i «In The Eyes Of A Girl» får de litt hjelp med bass og produksjon, av Sean Ono Lennon.