Déjà vu på D-dagen!

ACTION/SCI-FI

«Edge of Tomorrow»

Regi: Doug Liman

USA/Australia - 2014

På overflaten minner dette om en blanding av «Starship Troopers», «Aliens», «Source Code» og «Groundhog Day». «Edge of Tomorrow» har allikevel særpreg nok til å skille seg ut, og et snedig konsept - basert på den japanske sci-fi-romanen «All You Need is Kill», som unektelig er en mye kulere tittel. Filmen har også dratt mye inspirasjon fra dataspill, både når det gjelder tempo, tilnærming og struktur; noe som trolig skyldes at forfatteren Hiroshi Sakurazaka har en fortid som dataprogrammerer. Han har sikkert stilt seg det samme spørsmålet som utallige gamere; ville ikke livet ha vært mye lettere hvis vi bare kunne gå tilbake til forrige lagringspunkt hver gang vi dummer oss ut? Og ifølge «Edge of Tomorrow» er svaret: nei. Alt ville ha vært mye, mye vanskeligere.

En rask montasje med nyhetsklipp slenger oss rett inn i situasjonen: en meteoritt krasjet ned på jorden, og ut spratt en rase med iltre romvesener kalt Mimics. De ser ut som en blanding av mekaniske blekkspruter og den tasmanske djevelen, og har på kort tid slaktet seg gjennom Europa. Menneskehetens siste skanse er Storbritannia, der frontalangrepet «Operation Downfall» skal gjøre et siste, desperat forsøk på å slå tilbake invasjonsmakten.

Majoren William Cage (Tom Cruise) har definitivt ingen planer om å delta under denne aksjonen, og har gjort en kraftinnsats for å holde seg unna fronten. Som tidligere reklamemann har han viet tida til PR-strategi, helt til generalen Brigham (Brendan Gleeson) bestemmer seg for å gi den sleske feigingen en lærepenge. Cages forsøk på å presse ut generalen går heller dårlig, og dagen etter våkner opp han på en militærbase ved Heathrow. I håndjern, stemplet som desertør og degradert til menig. Han sendes ut i frontlinjen sammen med hardbarkede kompani J, spent inn i en mekanisk kampdrakt han knapt klarer å bevege seg i, livredd og skikkelig forvirret. Bakkekampene i Normandie er en blodig massakre før Cage deiser ned på stranden: romvesenene står klare med et bakholdsangrep som knuser all motstand.

Cage blir selv drept etter å ha kverket en blå Mimic-alien, men dette er ikke en kortfilm. For etterpå våkner han opp igjen. Ikledd håndjern, på Heathrow-basen. Dagen har begynt på nytt, og Cage er tilbake der han startet. Herfra må han leve gjennom den samme dagen, dø på et utall forskjellige måter, og våkner hver gang opp igjen som om ingenting har skjedd. Herfra blir «Edge of Tomorrow» veldig uforutsigbar, paradoksalt nok.

Cage slår seg sammen med militærmaktens store PR-ikon Rita Vrataski (Emily Blunt), en hardbarket kampmaskin kjent som «The Angel of Verdun». Hun sitter på svar til en del av spørsmålene rundt Cages tidsreiser, og har kanskje et ess i ermet som kan forandre hele krigens utfall. Tom Cruise får sjansen til å spille på et bredere spekter denne gangen: fra en slesk PR-konsulent som er vant til å snakke seg ut av situasjoner, til en stoisk actionhelt med overlegne reflekser. Dette er en mer humoristisk film enn forventet, så Cruise får bevist at han er i besittelse av bra komisk timing, og faktisk har evnen til å være morsom. Han våger å slippe litt på stålfokuset, og er løsere og ledigere denne gangen, noe som gagner både ham og filmen veldig. Hvis du ikke kan fordra Tom Cruise er «Edge of Tomorrow» allikevel verdt et kinobesøk, siden du får fornøyelsen av å se ham bli drept flere hundre ganger.

Filmen ville ha tjent på en høyere aldersgrense som tillot en mer nådeløs skildring av disse grusomhetene, men siden dette er en kostbar storproduksjon med en prislapp på rundt 180 millioner dollar er man jo nødt til å bøye seg for markedskreftene. Jeg tipper at «Edge of Tomorrow» var et lite helvete å klippe sammen, siden så mye er avhengig av repetisjon, timing og nye synsvinkler på de samme hendelsene. Det ryktes at en betydelig del av scenene endte opp på klippebordet, men filmen har virkelig funnet formen. Den er effektivt fortalt, smart skrevet, og unngår alle tilløp til monotoni ved å stadig forandre hendelsesforløpet. Doug Liman er en notorisk ujevn og ukonvensjonell regissør, som kan lage skikkelig bra filmer («The Bourne Identity»), og veldig forglemmelige («Jumper»). Med «Edge of Tomorrow» ser han ut til å ha fått tilstrekkelig med frihet til å lage noe med personlig særpreg, mens filmen samtidig oppfyller kravene til en «summer blockbuster». Trolig den beste så langt i løypa, ved siden av «X-Men: Days of Future Past», og så mye mer oppfinnsom enn den generiske markedskampanjen antyder. En veldig effektivt og underholdende sci-fi-actionthriller, som trolig vil gjenstå som ett av årets store høydepunkter.