De kommer til å stjele tiden din

Det er mye tvil rundt forhold og tosomhet på Tidstyvs debutalbum «Det blir bra til slutt». Skulle ikke relasjonene de synger om bli bra til slutt, kan de alltids trøste seg med å ha laget et uvanlig friskt debutalbum. Bandet Tidstyv har herjet rundt en god stund nå med mye energi og begge beina godt plantet i den punka delen av tradisjonsrocken, og resultatet forvaltes på unikt vis. Gjennom låter hvor fenghetta sitter løst. Gjennom høy gitarføring og en intensitet som pumpes opp av vokalist Hanne Ryes klare, kontante stemme som formidler bandets gode tekster med tyngde, egenart og engasjement.

Hanne Rye Hanssen har «dagjobb» som redaktør i Radio Orakel, for den som måtte lure, og i Tidstyv bidrar hun til ytterligere særpreg i eteren gjennom å synge på sin egen dialekt fra Nordfjordeid. Tungrock på vestlandsknynorsk er ikke hverdagskost, men Tidstyv burde i kraft av dette albumet fungere som en solid oppfordring til flere innen sjangeren om å bruke norsk språk og dialekt: «Verda rundt deg i smular men du fant, aldri din vei/Dei seier udyret sover, men snart/Men snart er det på veg/Gjøm bort alle du elskar/Gjøm bort alt du har skapt/Ingen sover for evig/Vi er alltid på vakt» synger hun i låten «Bånn», et godt eksempel på de bildesterke tekstene som har en abstrakt mystikk over seg og likevel føles de gjenkjennelige.

Låten de har tatt navnet Tidstyv etter (eller omvendt), er en metalslugger som nesten tangerer den knallharde folkrocken og punken, mens debutsingelen «Fasade» som kom for halvannet år siden avslutter albumet og blir et bindeledd tilbake i tid hvor de sto nærmere hardcore og metal enn de nyere låtene som danner brorparten av «Det blir bra til slutt». Selv nevner de band som Foo Fighters, Oslo Ess og Oslo-punkerne Blomst som beslektede faktorer, og i denne kryssilden av harde kanter og tungt rocka groove finner vi også den skamløst fengende «Dårlig gjort» og «Til vi dør», som det for øvrig er laget en video til som fanger bandets energiske glimt i øyet.