Bragepris til «Kniven i ilden»

– Det er en bok om kjærlighet. Samtidig fortellingen om menneskene som utvandret fra Finland til Finnmark på 1850-tallet, sa Ingeborg Arvola til Dagsavisen da hun ble intervjuet om romanen «Kniven i ilden».

Torsdag kveld ble Arvola tildelt årets Bragepris i klassen for skjønnlitteratur for romanen. De andre tre nominerte var Vigdis Hjorth for «Femten år. Den revolusjonære våren», Matias Faldbakken for «Stakkar» og Carl Frode Tiller for «Det framande landet».

Prisen er på 75.000 kroner, samt en statuett laget av kunstneren Børre Larsen. Kulturminister Anette Trettebergstuen delte ut årets priser.

Gjennombrudd

Ingeborg Arvola debuterte som forfatter allerede i 1999. Men etter glitrende kritikker og femten uker på bestselgerlista så langt, har «Kniven i ilden» blitt hennes store kommersielle gjennombrudd.

– I noen kapitler sakker forfatteren ned tempoet i fortellingen. Her kjenner leseren på naturkreftene, og boken viser på mesterlig vis hvordan menneskene tilpasser seg årstidene og naturen, skriver Brage-juryen om boka, og legger til:

– Leseren blir raskt fascinert av Brita Caisa og hennes mangefasetterte personlighet. Hun bryter med samfunnets normer og er ikke redd for å ta plass.

Brita Caisa er basert på Ingeborg Arvolas tipptippoldemor. Hun falt for feil mann. Og han for henne. Det fikk katastrofale følger, for begge.

«Haugianerne»

I klassen for sakprosa for voksne, gikk årets Bragepris til Trygve Riiser Gundersen, for «Haugianerne». Med utgangspunkt i predikanten Hans Nielsen Hauges liv og virke, forteller han om den lekmannskristne opprørsbevegelsen som preget og fortsatt preger Norge, 200 år senere.

– Riiser Gundersens fortelling om haugianerne imponerer som detaljrik idé- og kulturhistorisk framstilling av forholdet mellom det politiske systemet og opposisjonelle røster i Danmark-Norge rundt 1800, skriver juryen i sin begrunnelse.

De andre nominerte var Aage Storm Borchgrevink for Putin-boka «Krigsherren i Kreml», Alfred Fidjestøl for «Innerst i hjertet har jeg min forstand: biografien om Georg Johannesen» og Åsne Seierstad for «Afghanerne».

– Riiser Gundersen plasserer Hauge i sin samtid og skriver frem det dansk-norske samfunnets politiske og religiøse konfliktlinjer i brytningstiden mellom enevelde og folkeliggjøring. Riiser Gundersen kombinerer nærlesning av et omfattende kildemateriale med en medrivende fortellerstil, heter det videre hos juryen om «Haugianerne».

«Rigel. Urettens ekko»

I klassen sakprosa for barn og unge, ble Ida Larmo tildelt Bragepris for tegneserien «Rigel. Urettens ekko».

– Med utgangspunkt i to som overlevde den britiske bombingen av det tyske fangeskipet Rigel, russiske Julian Oresjkin og norske Asbjørn Shultz, formidler Ida Larmo innsikt både i livet som fange i tysk tjeneste i Norge under andre verdenskrig og innsikt i en av de største katastrofene i norsk historie, skriver juryen.

De legger også vekt på at «Larmos strek og visuelle presisjon, variasjoner i fargepaletten og gjengivelser av historiske dokument styrker autentisiteten og gir fagformidlingen både nerve og nærhet».

«Familien Brattbakk»

Brageprisen for beste barne- eller ungdomsbok gikk i år til Julia Kahrs for romanen «Familien Brattbakk».

– Kva romanen handlar om? Å høyra til. Gøymde sanningar. Finna ut kven ein er. Kjærleik. Alt det viktige i ei vill og sanseleg innpakning, skriver juryen, og legger til at boka også er «Underleg. Grøssande gyseleg. Og full av dei snålaste vendingar».

Ærespris: Gro Dahle

Hvert år deles Brages hederspris ut til «en person eller institusjon som i kraft av sin gjerning som forfatter, oversetter eller i en annen rolle har bidratt til å øke utbredelsen av eller forståelsen for litteratur, eller til å høyne kvaliteten på norsk skriftkultur».

Årets hederspris gikk til poet, dramatiker, barnebokforfatter og voksenbokforfatter Gro Dahle, som i mange år også har virket som skrivelærer. Hun er kanskje aller mest kjent for sine mange bildebøker for barn, flere laget i samarbeid med ektemann Svein Nyhus eller deres datter Kaia Dahle Nyhus, som tar opp vanskelige temaer som vold, sinne, incest, kjønnsforvirring, porno, skilsmisse og ensomhet.

– Årets hedersprisvinner evner å ta tak i ømtålige temaer med varme og varsomhet, gjennom et barns undrende blikk, og på barnets egne premisser. Som forfatteren selv har uttalt det: «Jeg innså at bildebøker ikke trenger å være en innsovningsbok på senga, men at det kan være en oppvåkningsbok som gjør at du får lyst til å snakke om temaene», skriver juryen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist