Bokhøsten er kun en sommer unna

Norsk skjønnlitteraturs stjernelag står oppstilt, og fra august ruller bøkene deres ut i landets bokhandler. Det er mye å glede seg til, inkludert mange bøker skrevet av de mest populære forfatterne vi har.

Som Lars Saabye Christensen. Mot slutten av august kommer «Magnet», en 6-700 siders murstein som forlaget kaller «et nytt hovedverk» om tid, kunst og skjønnhet, med utgangspunkt i syttitallets studentmiljø. På syttitallet befinner også Jo Nesbø seg i den andre boka i sin pulp fiction-serie, «Mere blod». Den kommer i august. Men mens Saabye har lagt handlingen sin dels til Sogn studentby, dels til USA, frakter Nesbø antihelten sin til villeste Finnmarksvidda.

I Nord-Norge er også Roy Jacobsen, som med «Hvitt hav» holder fram der han slapp med suksessen «De usynlige», om Ingrid på Barrøy i Helgeland. I forrige bok var hun lita på 1920-tallet. Nå er hun voksen og opplever en intens forelskelse noen uker mot tampen av krigen. Samtidig rulles deler av norsk krigs- og flyktningshistorie opp. Så også i Jon Michelets «En sjøens helt. Blodige strender», hvor han er kommet fram til D-dagen. Som Michelet fortalte i Dagsavisen lørdag, handler den mye om den skammelige behandlingen mange krigsseilere fikk etter krigen, med svartelisting og hyrenekt. Boka ventes i oktober.

Krigen står sentralt også i Jan Kjærstads roman «Slekters gang», som – noe tittelen røper – er en generasjonsroman som dekker mesteparten av det 20. århundret sett gjennom en familie på Lysaker. Ute i september.

Ketil Bjørnstad går enda grundigere til verks i sin serie «Verden som var min», hvor han vier en roman til hvert tiår, fra og med første bind, «Sekstitallet», som kommer tidlig i august. Det er selvbiografisk, skrevet tett opp mot tiårets studentopprør, månelanding og atomkrigfrykt.

Nye bøker om allerede etablerterte figurer er det flere av i den kommende bokhøsten. Erlend Loe skriver igjen om Doppler, kjent fra «Doppler» og «Volvo Lastvagnar», i «Slutten på verden slik vi kjenner den», som kommer i september, mens Edvard Hoem kommer med bind to om forfedrene og mødrene sine i Norge og Amerika med «Bror din på prærien». Den tar opp tråden der den populære «Slåttekar i himmelen» slapp, med historien til utvandrere fra Fræna til Amerika rundt forrige århundreskifte. Stadig kjempende Karl Ove Knausgård kommer også med et firebindsverk, tittel og innhold så langt ukjent.

Så langt mange menn. For det er mange menn blant de mest populære norske forfatterne. Desto gledeligere er det å nevne at både Amalie Skram-prisvinner Linn Ullmann og Nordisk Råds Litteraturpris-vinner Merethe Lindstrøm også kommer med ny roman i høst. Ullmanns foreløpig tittelløse først i november. mens Lindstrøm siden sist har byttet fra Aschehoug til Oktober forlag, som produserer skjønnlitterære bestselgere på løpende bånd. Romanen «Fra vinterarkivene» er selvbiografisk om kunstnerlivet.

Mindre kjente, minst like bra

Nysgjerrig på noe nytt? Da er dette noen av romanene du bør få med deg i høst:

Helga Flatland: «Vingebelastning». En av Norges dyktigste unge forfattere skriver denne gangen om dessertgenerasjonen, «generasjon meg».

Maja Lunde: «Bienes historie». Bred og original roman om miljø og mennesker, fortalt gjennom hvordan folk i England i 1852, USA i 2007 og Kina i 2098 forholder seg til livsnødvendige bier.

Ida Hegazi Høyer: «Fortellinger om øde». Etter EUs litteraturpris for «Unnskyld», skriver Høyer denne gangen fra en Stillehavsøy, om en tannlege som vil bli eremitt.

Marit Eikemo: «Alt inkludert». Om ensomhet og fellesskap i Norge i dag.

Beate Gripsrud: «Evighetsbarna». Humoristisk og filosoferende om å bli voksen uten egne barn.

Heidi Lunde: «Norsk sokkel». Forfatteren av «Nu jävlar» skriver morsomt og gjenkjennelig i en stor roman om vanlige menneskers jobb- og familieliv landet over.

Liv Køltzow: «Melding til alle reisende». En sterk beretning om Parkinsons sykdom, fra en forfatter som har Parkinsons selv.

Britt Karin Larsen: «Kaldere mot natten». Siste i fascinerende serie om livet på Finnskogen, denne gangen fra krigens dager.

Iben Sandemose: «Da du forsvant». Korte tekster, karakteristiske illustrasjoner om å ha mistet sin mann, Trond Brænne.

Anne Oterholm: «Liljekonvallpiken»

Gerd Elin Stava Sandve

Journalist