Boken om William Nygaard-attentatet er rystende krim fra virkeligheten

11. oktober 1993 gikk forlagsdirektør William Nygaard ut av døren hjemme i Dagaliveien i Holmenkollen i Oslo. Han så fram til å sammen med kollegene på Aschehoug Forlag, løfte amerikanske Toni Morrisons forfatterskap etter at hun noen dager i forveien var tildelt Nobels litteraturpris. Vel ute i den klare høstmorgenen så han at venstre framhjul på den grønne Citroënen var punktert. Han bannet over at sønnen Mads, som i dag er øverste sjef for det tradisjonsrike familieforlaget, hadde lånt bilen og satt den fra seg uten å merke at noe var galt. Nygaard hadde ikke tid til å skifte hjul. Han åpnet bildøren på den andre siden og rakk å slå to sifre på den stasjonære mobiltelefonen i bilen før han kjente et kraftig rykk i ryggen, så ett til.

«Han hylte og la på sprang. Han ville vekk frå det han trudde var ei elektrisk sone rundt bilen. På veg ned skråninga nedanfor parkeringsplassen kjende han eit rykk til. Så rulla han ned og blei liggande i graset», skriver Odd Isungset i «Blodspora frå Dagaliveien. Rushdie-saka og attentatet mot William Nygaard».

Det Nygaard selv trodde var elektriske sjokk, viste seg å være det til da alvorligste angrepet på ytringsfriheten på norsk jord. 30 år etter at en gjerningsmann stakk hull på bildekket og ventet på William Nygaard med ladd våpen, er dette fortsatt en uoppklart kriminalsak med forgreininger til Iran, Libanon, Tyskland, England og Frankrike blant annet. Men at det også er noe mye mer, viser Isungsets dels svært personlige og journalistiske prosjekt. «Blodspora frå Dagaliveien» er resultatet av et imponerende graveprosjekt og en like imponerende standhaftighet over flere tiår fra en av Norges fremste journalister på området.