Blodig krim med lyriske innslag

I høstens roman «I begynnelsen var mørket» møtes krimforfatteren og lyrikeren Karin Fossum. Dikteren av stramme, kontante dikt kommer til syne i de fineste setninger og karakteristikker av mennesker i den nye spenningsfortellingen. Men forfatteren svikter ikke lesernes forventninger. Mørkets gjerninger er gruoppvekkende. De skakkjørte og onde sirkles inn. Den skarpe psykologen er på plass. Det samme er de smarte, kvikke og sjarmerende. Det er bare å lene seg tilbake og la seg omslutte av det fossumske univers.

Mørket siver inn allerede i åpningslinjene i en slags drømmeaktig sekvens. Litt forvirrende det hele, før teksten lander i et gammelt grendehus der en sovende unggutt ligger gjemt bak en stabel stoler. Her har det vært en fest, forlatt av alle bortsett fra ham som ikke kom seg hjem. Lyden av en bil får den unge til å våkne. Mer våken blir han av stemmene til to menn. To stemmer som får den unge til å ligge musestille.

Karin Fossum debuterte som lyriker i 1974 med boka «Kanskje i morgen», som ga henne Tarjei Vesaas debutantpris. Men det er som krimforfatter av en lang rekke med det man kan kalle kvalitetskrim, hun har hatt suksess. Med den uforglemmelige, sindige Konrad Sejer som gjennomgangsfigur. Kanskje ble han for sindig og for ensom. I høstens krimroman er det den muntre åttebarnsfaren Eddie Feber som løser problemene.