Kultur

Blikk kan ikke drepe. Men blikking er mobbing

Alle vil bli sett, men ingen vil bli blikka. Og hva skjer egentlig når jenter slår, spør regissør Mine Nilay Yalcin og skuespillerne i «Blikk».

«Blikk» på Kloden teater, av Mine Nilay Yalcin, med Hina Zaidi, Amalie Hyung Ju Eggen, Lisa Birkenes Thun, Madeleine F. Røseth og Julia Sørensen.
Hvis et blikk kunne drepe, hva så? Forestillingen «Blikk» på Kloden teater, er regissert av Mine Nilay Yalcin, med Hina Zaidi, Amalie Hyung Ju Eggen, Lisa Birkenes Thun, Madeleine F. Røseth og Julia Sørensen på scenen. Fotograf: Maren Blomstereng
Publisert Sist oppdatert

Jenter spytter ikke. Banner ikke. Blikker ikke. Slår ikke. Slåss ikke.

Eller …?

Dramatiker og teaterregissør Mine Nilay Yalcin har et par innvendinger. Og et par spørsmål:

– Om jenter slår, hva skjer da? Hvorfor tolererer vi så mye dårligere jenter som slår, enn gutter som slår? Og hvem blir du, som jente, om du tyr til nevene? Hvordan preger det identiteten din?

Mine Nilay Yalcin smiler, i grå genser
Mine Nilay Yalcin er utdannet skuespiller fra Nordic Black Xpress teaterskole, og har siden 2006 jobbet som regissør.

Disse spørsmålene, og flere til, prøver hun og fem skuespillere å finne noen svar på i forestillingen «Blikk». Den har premiere 16. mars på Kloden teater like ved Kuben videregående på Økern i Oslo.

Blikking

Ordet «blikking» er relativt nytt. Fenomenet, derimot, er gammelt.

– Den typen blikking vi snakker om her, er at man ser stygt på noen. Blikket kan være aktivt undertrykkende, og signalisere til den som blir blikka at «du er mindre verdt enn meg». Eller blikket kan brukes til å korrigere, irettesette, gi klare beskjeder om hvem det er som bestemmer her. Mye handler om å posisjonere seg. Det fins så klart mange andre typer blikk også, men den blikkinga vi snakker om her, er ganske stygg, forklarer Yalcin til Dagsavisen.

Effektiv mobbing

Blikking kan med andre ord være en form for mobbing. Ofte skjult for foreldre, lærere og andre voksne autoriteter, og desto mer effektiv og sårende.

– Det er vanskelig å ta noen for blikking. Det er så lett å si at man ikke mente det, at den andre misforsto, at blikket betydde noe annet enn det den andre trodde. Av og til stemmer det jo også, men det er nesten umulig å bevise. Blikk er veldig spennende å ta fatt i på en scene. Hvordan gjør man, hvordan reagerer vi, hva gjør vi med hverandre når vi blikker? sier regissøren.

Like vondt som ord

I forestillingen «Blikk» har hun tatt utgangspunkt i en fiktiv, grov mobbesituasjon.

– Vi undersøker alle typene blikk de fem jentene sender hverandre. Bebreidende blikk. Blikk som sier «hold avstand» eller «ha deg vekk», eller bare «hva er det du har på deg i dag». Men også sympatiske, medfølende, medlidende blikk. Vi snakker ganske mye om hva det gjør med mennesker å få de blikka. Om at et blikk kan være like vondt som å motta en konkret beskjed med ord. Særlig om det allerede fins hierarkier. De som blir utsatt for nok blikking, opplever det like ille som andre former for mobbing, med ord eller vold, sier Mine Nilay Yalcin.

Gærne jenter

Alle de fem skuespillerne på scenen er kvinner. Handlingen følger ei jente fra hun begynner på ungdomsskolen, og hvordan hun og miljøet rundt henne utvikler seg gjennom de tre årene hun går der.

– Jeg er også veldig inspirert av myten om Medusa. Hun ble utsatt for et overgrep, og så kasta en forbannelse over, slik at hun ble til et monster med svarte øyne og slangehår. Ingen kunne se på Medusa uten å bli til stein. Det interessante er jo at det startet med et overgrep. Hvem blir du, om du utsettes for så mye vondt at du ikke orker å ta imot lenger, men slår tilbake? Hvilket rykte får du da? Klarer du unnslippe? Særlig som jente. Jeg syns det er viktig å ta tak i den stigmatiseringen jenter utsettes for om de slår. I en av workshopene vi hadde med en del jenter, sa de tydelig at om en jente slår, blir hun kjapt stempla som gæren. Om en gutt slår, er det bare «ja ja, typisk».

Masseslagsmål

Da det i 2018 oppsto masseslagsmål mellom jenter ved en skole i Oslo, førte det til oppslag i flere store medier, inkludert NRK. Blikking ble dratt fram som utløsende årsak til slagsmålet. I den situasjonen sa mobbeombudet i Oslo sa klart fra om at et læringsmiljø så preget av posisjonering, uthenging og vold som det tilsynelatende var på denne skolen, brøt med alle elevers rett på et trygt læringsmiljø. Skolen fikk tydelig beskjed om å jobbe med miljøet, mot blikking og annen mobbing.

– Om man klarer å bli kvitt mobbing? Det er et vanskelig spørsmål, som jeg ikke vet om jeg har svaret på. Blikking er veldig vanskelig å hanskes med. Det er så skjult. Men det skader i hvert fall ikke å snakke om det. Synliggjøre blikkene. Jeg tror det hjelper om man blir utfordret til å tenke over hva det gjør med den andre å bli blikket, sier Mine Nilay Yalcin til Dagsavisen.

«Blikk» på Kloden teater, av Mine Nilay Yalcin, med Hina Zaidi, Amalie Hyung Ju Eggen, Lisa Birkenes Thun, Madeleine F. Røseth og Julia Sørensen.
Hva er blikking? «Blikk» på Kloden teater, av Mine Nilay Yalcin, med Hina Zaidi, Amalie Hyung Ju Eggen, Lisa Birkenes Thun, Madeleine F. Røseth og Julia Sørensen, gir noen svar.


Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen






Powered by Labrador CMS