Ble det nye Munchmuseet redningen for kunståret 2021?

Ventetiden er ikke over. Kunståret ble innledet med stengte kunstmuseer, men utover våren ble restriksjonene lempet. Kunstlivet kunne vende tilbake til en slags normal, der nye og gjenåpnede utstillinger fulgte en økning i privat kunstomsetning. Når nye restriksjoner nå har slått inn, har de ennå ikke rammet kunstlivet – bortsett fra at publikum kanskje er blitt mer forsiktige. Det kan få museene til å stenge igjen.

I juni 2022 åpner Nasjonalmuseet. Da kan vi vente en ny arkitekturdiskusjon på linje med de harde karakteristikkene det nye Munchmuseet ble gitt. Men samspillet kunst og arkitektur kan også være positivt, noe vi ble vitne til da Akershus Kunstsenter ble omdannet til Nitja. Åpningen av Haugen/Zohar Arkitekters nybygg måtte riktig nok utsettes flere ganger, men arkitekturen har gjort Nitja til en suksesshistorie. Det fortsetter det å være fordi bygget fylles med utstillinger av beste kvalitet. Børre Sætres installasjon fra i høst er en sterk kandidat til årets beste utstilling.

Nitja er et godt eksempel på at det er åpnet et mulighetsrom når hovedstadens to tungvektere, Nasjonalmuseet og Munchmuseet, har vært stengt. Det vil si mer eller mindre stengt, for Nasjonalmuseet har vist fine utstillinger i Arkitekturmuseet. Det inkluderer Joar Nangos engasjerte utstilling «Girjegumpi. Samisk arkitekturbibliotek», som vises til 6. februar 2022. Regionale og lokale kunstinstitusjoner har brukt vakuumet som de to store institusjonene har etterlatt seg, til å markere seg. Resultatet er at vi har et mye sterkere kunstfelt når de to gigantene er tilbake på banen.

Klassens førsteplass inntas av landets nest største kunstmuseum, Kode i Bergen. Det er blitt mye mer synlig, ikke minst gjennom direktør Petter Snares gjentatte argumentasjon om underfinansiering. De har også markert seg med gode utstillinger som den retrospektive mønstringen av Arvid Pettersen og separatutstillinger med Marit Følstad og Thomas Pihl. Et høydepunkt var utstillingen med innlån av den moderne pioneren Paul Cézanne, en kunsthistorisk perle som lot Kode vise muskler.

Kode tok seg munnen litt for full med utstillingen med Paul McCarthy, som vises til 27. mars. Kode påstår bramfritt at det «er den første omfattende presentasjonen av hans kunstnerskap ved et norsk museum.» De har glemt at Museet for samtidskunst (nå en del av Nasjonalmuseet) hadde en større og mye mer omfattende presentasjon av amerikanerens filmer i 2003. Da måtte du sette av 20 timer for å få med deg alt de viste. I Bergen kan du nøye deg med mindre enn en time, inkludert film, skulptur og tegninger. På et annet plan var det lille Oslo-galleriet Peder Lunds fine utstilling med McCarthys skulpturer like interessant som Kodes presentasjon.

For dem som er usikker på hvem Paul McCarthy er, kan det opplyses at han (i Norge) er mest kjent for skulpturen som populært blir kalt «analplugg-gnomen» i rundkjøringen under Ekebergåsen i Oslo. Det største problemet med utstillingen i Bergen, er at mye av McCarthys sprengkraft er forsvunnet. Visingen av den brautende og delvis pornografiske filmen «DADDA (…)», med kunstneren i rollen som Donald Trump, er mer kuriøs enn provoserende. Men den beste grunnen for å vise den er kanskje den at ingen amerikanske kunstmuseer tør å vise filmen?

Sensur er i liten grad et problem i norsk kunstliv, selv om de siste årenes identitetsdebatter har tatt på. Flere regionale kunstmuseer har brukt mulighetene til å markere seg på den nasjonale kunstscenen. I Kristiansand bygger de opp forventningene til åpningen av Kunstsiloen med en rekke utstillinger basert på mesenen Nicolai Tangens kunstsamling. Sammensetningen av oljefondsjefens samling er blitt gjenstand for kritikk, men med tiden er kontroversene rundt finansieringen og byggingen av Kunstsiloen stilnet. Åpningen er allerede utsatt ett år, til våren 2024. På nettsidene står det – klokelig nok – ingen ting om åpningsdatoen.

Kunstmuseene i de største byene har holdt virksomheten mer på det jevne. Stavanger Kunstmuseum markerte seg med Bill Viola, Trondheim Kunstmuseum med Lorck Schive Kunstpris, som i 2021 gikk til Steinar Haga Kristensen. Men, mens Stavanger Kunstmuseum lever godt med konkurransen fra byens kunsthall, har kunstmuseet i trønderhovedstaden større utfordringer med konkurransen fra sin. Med Stefanie Hessler som ny leder har Trondheim Kunsthall lagt seg på en mer populær linje, og utstillingen med Sverre Bjertnæs ble en stor suksess.

Nykommeren Kjøpmannsgata Ung Kunst, eller K-U-K som kunstner og eier Kjell Erik Killi Olsen kaller stedet, vil også bli en skarp utfordrer til Trondheim Kunstmuseum. På tampen av året har diskusjonen om nedstengingen av Kunstindustrimuseet fått ny aktualitet med lanseringen av de omdiskuterte planene for et nytt museumsbygg i sentrum.

I Tønsberg har Haugar hatt et år på det jevne, preget av årets direktørskifte. Museets drivende kraft, kurator Tone Lyngstad Nyaas, forlot museet til nyttår 2020 for å overta som direktør ved Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal. Der har hun fått satt fart i institusjonen med flere gode utstillinger. På den andre siden av Oslofjorden ble åpningen av Momentum utsatt grunnet konflikt med biennalens italiensk-franske kurator. Moderinstitusjonen Galleri F15 fikk store problemer med å ro det hele i land, men fant til slutt frem til en slags løsning. Dette bør sees som et varsko om hvordan biennalen skal utvikles. De har gått bort fra det nordiske utgangspunktet, men det var de norske og nordiske kunstnerne som var mest interessante på årets Momentum.

I Tromsø har Nordnorsk Kunstmuseum ligget med brukket rygg etter at direktøren ble sparket av styret og den ferske styrelederen. Jérémie M. McGowan måtte rydde kontoret i mars 2019. Nå ser museet lys i enden av tunnelen. Til sommeren overtar Katya García-Antón, nåværende direktør ved kunsteksportkontoret OCA. Der har hun skapt internasjonal interesse for samisk kunst, og viser med det at hun vil ta i hvert fall ett av museets kjerneformål alvorlig. På Lillehammer har de presentert flere utstillingssuksesser. Telemarksgalleriet på Notodden har også markert seg gjennom året. Nå er det blitt Telemark kunstmuseum, uten å få tilført ekstra midler.

Når dette skrives, har nedstengingen ennå ikke rammet kunstlivet. Museene og galleriene er fortsatt åpne. Romjul og nyttårshelg gir muligheten til å få med seg flere gode utstillinger. Det inkluderer utstillinger med innkjøp som en følge av de ekstraordinære koronamidlene museene er blitt tildelt. Astrup Fearnley-museet viser Sissel Tolaas sin engasjerende og utfordrende luktutstilling til og med torsdag 30. januar. På Kunstnernes Hus kan du se 100-års jubileumsutstillingen til UKS/Unge Kunstneres Samfund til 2. januar, en utstilling som er ungdommelig og vital til tross for det store tidsspennet den forholder seg til.

Foretrekker du å holde deg hjemme kan du sjekke NRKs kunsttilbud, med Nils Gaups dokumentar om den neglisjerte kunstneren Aksel Waldemar Johannessen, (en oppsiktsvekkende og god film som knapt nok er blitt omtalt i pressen), eller serien Kunstnerliv som presenterer kunstnere i møte med deres forbilder. Denne serien er bedre enn den forrige om kunstsamlere. Begge tydeliggjør behovet for en tettere oppfølging av kunstlivet fra vårt største mediehus.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Lars Elton

Kunstkritiker og anmelder i Dagsavisen