«Babylon Berlin» fanger og fascinerer

Sist vi så inspektør Gereon Raths bleke framtoning hadde han gangstere, politiske konspirasjoner og børskrakk å håndtere, alt mens han forsøkte å beholde fatningen. Ved gjensynet i denne overbevisende nye sesongen av «Babylon Berlin» poserer han i SA-uniform, snakker han om jordas avskum og blir med resten av nazistene i Stormabteilung ut i gatene for å banke jøder. Det overrasker kollegaene og ikke minst Charlotte Ritter, forferdet over sin nære venns nye oppførsel. Er vår mann virkelig blitt nazisvin siden sist?

Det er ved inngangen til 1931 den fjerde sesongen av «Babylon Berlin» tar til. Folk feirer nyttårsaften og aner nye muligheter selv om Weimar-republikken er preget av nedgangstider, ekstrem fattigdom og fascistenes stadig mer uredde framferd i gatebildet. Politiet har et svare strev med å kontrollere SA-gjengene, mens rettsvesenet synes mer opptatt av å straffe og disiplinere fattige som stjeler for å overleve.

Ting går ikke Charlotte Ritters vei heller, for den godt likte og stadig mer respekterte etterforsker klarer å lage vanskeligheter for seg selv på jobben i forsøket på å hjelpe sin hjemløse lillesøster. Livet er ikke blitt lettere for hovedpersonene i «Babylon Berlin», og som vi vet venter det ekstreme og dystre tider på dem der fremme.

Det er denne dimensjonen som gjør serien så virkningsfull, vissheten om det som venter denne byen, dette landet og dette folket, og som gjør at «Babylon Berlin» gjør mer inntrykk enn krimdrama-serier flest.

Her er det ikke bare Gereon Rath og Charlotte Ritter man kan identifisere seg med, her risikerer man å føle sympati og medynk for et helt storsamfunn av oppdiktede karakterer. For dette er krimdrama med hendelser som har rot i historien, og noen karakterer er basert på historiske personer – som Gereon Raths sjef Ernst Gennat, en så respektert politimann at han fikk fortsette i jobben også etter at nazistene tok makten.

Høstens sesong av serien har ankommet tre år etter forrige kapittel, med hele 12 nye episoder, som etterlater liten tvil om at ventetiden var verdt det. Historien denne gangen er kanskje løsere basert på Volker Kutschers bøker om inspektør Rath enn tidligere, men handlingen er sterk, spennende og interessant. Regissør Tom Tykwers serie er fortsatt et visuelt mesterverk og hans gamle Berlin framstilt som en overbevisende noir-by.

Fokuset på byen som art deco-paradiset med det grenseløse, dekadente natteliv er derimot forlatt nå, i tråd med at det glade 20-tallet er erstattet med et 1931 preget av dyrtid og stagnasjon. Feststemningen har blitt til fortvilelse. Champagnen flyter ikke lenger på Moka Efti, på den berømte nattklubben er de nakne danserinnene erstattet av deltakere i et dansemaraton der premieren er 1000 riksmark. Konkurransen sørger også for seriens kjente suggererende musikalske innslag.

Det er desperate tider, og små og store gjør hva de kan for å klare seg. Foreldreløse unger stjeler som ravner, mens forbryterbandene kjemper om makta i den kriminelle underverden. Gereon Rath og Charlotte Ritter må blant annet etterforske drapet på en byråkrat som med ansvar for spill-løyvene i byen. Drapet fører dem inn i boksemiljøet, og klubber ledet av gangstere med navn som Røde Hugo og Blinde-Bob. De er svett-pannene typer som kunne kommet rett ut av Tim Burtons Batman-univers, men som gjør serien at serien lever og underholder.

Gangsteroppgjøret er bare en av mange tråder. Mellomkrigsårenes brytning mellom gamle og nye tider skaper stadig konflikter Det kommer en hevner til byen via luftskip fra New York, som akter å hente tilbake en blå diamant stjålet av en overklassefamilie. Det er fortsatt mange tvilsomme elementer innad i politiet, og en fascistisk vigilante-organisasjon som er politi, dommer og bøddel som de lyster.

Politiledelsen i byen er i gang med en plan som skal oppløse SA og få NSDAP stemplet som et ulovlig parti, mens en partileder Hitler blir stadig oftere nevnt. Fascismen har bedre vilkår enn de aner, og i rettssalene har politisk motiverte dommere begynt pulveriseringen av folkeretten med unge ariske disipler som heiagjeng i rettssalen. På et av Berlins slott akter industrimagnaten Nyssen å bryte Versailles-traktaten og hjelpe tyske militære å utvikle de første langdistanserakettene.

Det foregår så mye og så dramatiske og avgjørende ting i denne sesongen av serien, at Gereon Rath og Charlotte Ritters profesjonelle og personlige liv i Weimar-republikken kommer mer i bakgrunnen. Det kan man lese som at krefter er i sving som enkeltmennesker skal ha lite å stille opp mot. Nå handler dette mer om et folk og en nasjon på ferd mot den mørke avgrunnen som venter, og som er mesterlig, levende og overbevisende skildret. Seriens historiske premiss er med på å gjøre sesong fire til den sterkeste til nå, og til et av høstens absolutte høydepunkt på skjermen.

Anmeldelsen er basert på seks av 12 episoder.

Reidar Spigseth

Journalist