Nye takter
Årets største konsert
Større enn Springsteen? Protest-ikonet Manu Chao samlet titusener.
Annonse
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
KONSERT
Så hvor mange var det? 40.000? 60.000? 80.000? Fra der jeg sto midt på Rådhusplassen var det umulig å anslå, men uansett hvor jeg snudde meg, strakte folkehavet seg så langt øyet kunne se. Det må ha vært den største konsertsuksessen i Mela-festivalens historie. Og det må ha vært sommerens største konsert i Oslo også - det er mulig det var flere på Springsteen på Valle Hovin, men jeg tviler. (VG-lista Topp 20 på Rådhusplassen kan ikke regnes som en konsert på samme måte).
Etter 10-15 år som et slags globalt ikon, punkens svar på Bob Marley, vet Manu Chao hvordan han håndterer de store massene. Men han virket likevel genuint beveget av folkehelt-mottakelsen han fikk på Rådhusplassen lørdag kveld: «Thank you Oslo! Thank you from my heart», ropte han og dunket mikrofonen mot brystet, i takt med applausen fra publikum. Da hadde han gått av scenen etter et snaut times hovedsett - som inkluderte kjappe visitter til hitsene «Bongo Bong», «Me gustas tu» og «Clandestino». Men kom på igjen nesten før han hadde rukket å forlate scenen, og fortsatte så lenge han fikk lov, en halvtime til. Han har neppe noen gang spilt for så mange så edru mennesker - på Mela-festivalen serveres det ikke noe sterkere enn kylling tikka. Dette var på så mange måter annerledes - det er ikke så mange andre arenakonserter som inkluderer appell fra Vest-Sahara-aksjonen, levert på beaten av glad hijab-kledd representant.
Det eneste skuffende med konserten var hvordan temmelig simpelt punk-kjør og dusinvare- gitarsoloer overkjørte Manu Chaos iboende følelse for reggae og diverse latinmusikk, det som gjør ham unik som artist. Live med bandet sitt Radio Bemba har han et lite, men effektivt arsenal av triks: På omtrent alle låtene dobler bandet tempoet sånn omtrent midtveis, så både bandet og publikum kan hoppe opp og ned med knyttneven i været
Annonse
Men hei, det fungerte, og hoppingen og dansingen spredde seg lenger og lenger ned mot Aker Brygge jo lenger det holdt på. Det ble nesten for stort for Mela: Festivalen er ikke vant med å levere konserter av slike dimensjoner. Det ble ikke nok lyd og lys til alle, rett og slett. Likevel, en kveld for historiebøkene. Viva Manu Chao!
bernt.erik.pedersen@dagsavisen.no
Journalist
