Årets mest kontroversielle film klar for norske kinoer

«Sound of Freedom» ble den store sommersuksessen på amerikanske kinoer. Samtidig har den blitt årets mest politisk polariserende film i USA. Hyllet som et «må se»-mesterverk av selvtitulerte patrioter på den republikanske høyresiden, og avvist som et oppsamlingsheat av konspirasjonsteorier og desinformasjon blant skeptikere som lener seg i retning venstre. Realiteten ligger et sted midt mellom disse ytterpunktene, men i stormen av sterke meninger kan det være en utfordring å spore opp sannheten.

Nå når filmen slippes på kino i Norge kan det være verdt å stille seg spørsmålet: hva er egentlig «Sound of Freedom»? En thriller løst basert på opplevelsene til Tim Ballard (spilt av Jim Caviezel), som angivelig sa opp jobben i Homeland Security for å vie livet til å redde barn fra sexslaveri. Han stiftet organisasjonen «Operation Underground Railroad» i 2013, og hevder å ha ledet en serie redningsaksjoner som ifølge filmens sluttekst har sikret over 120 trafficking-ofre og førte til pågripelsen av over et dusin menneskehandlere.

Det er i seg selv bemerkelsesverdig at en fem år gammel lavbudsjettfilm har blitt årets tiende mest lønnsomme filmer på kino i USA, og hittil har tjent inn over 1.8 milliarder kroner. Mer enn «Mission: Impossible – Dead Reckoning Part One» og tungvektere som «Indiana Jones and the Dial of Destiny». Til dels takket være en grasrotkampanje formet etter religiøse innsamlingsaksjoner, og veldig positiv respons blant publikummere i målgruppen.

Mel Gibson og Donald Trump

Det har sikkert også hjulpet at kjente navn som Mel Gibson, Ben Shapiro og Elon Musk frontet «Sound of Freedom» på sosiale medier, mens Donald Trump arrangerte en spesialvisning av filmen på sin private golfklubb Bedminster. Det bør nevnes at Trump utnevnte Tim Ballard til rådgiver for det amerikanske utenriksdepartementets «Advisory council on human trafficking» i 2019, og at hovedrolleinnehaver Jim Caviezel har hyllet eks-presidenten som «den nye Moses».

Innspillingen ble fullført sommeren 2018, og 20th Century Fox inngikk en distribusjonsavtale for å slippe filmen på det latinamerikanske markedet. Avtalen ble skrinlagt etter at Disney kjøpte opp Fox-studioet året etterpå, og det så lenge ut til at «Sound of Freedom» ikke ville bli offentlig vist. Til slutt ble rettighetene kjøpt opp av Angel Studios, en distributør som før dette har fokusert på filmer og TV-serier rettet mot det kristne strømmemarkedet. Studioet fikk sin start under navnet VidAngel; en tjeneste som illegalt sensurerte sex, nakenhet og stygge ord fra Hollywood-filmer, og ble rammet av et massesøksmål fra de fleste filmstudioene i USA.

Selskapet søkte konkursbeskyttelse i 2019 etter å ha blitt dømt til å betale en erstatningssum på nærmere 620 millioner kroner, og gjenoppsto i 2021 som en uavhengig filmdistributør etter å ha inngått en forliksavtale. Angel Studios benyttet sin erfaring fra det kristne markedet til å folkefinansiere en forsinket kinolansering for «Sound of Freedom», og markedsførte den med en såkalt «Pay it Forward»-kampanje – der de oppfordret sine støttespillere til å donere penger som gikk til kinobilletter for folk som ellers ikke ville ha sett filmen.

Ulmer under overflaten

Disse donasjonene har vært en medvirkende årsak til at «Sound of Freedom» har blitt en kassasuksess, men har samtidig ført til flere utsolgte kinovisninger der en betydelig del av kinosetene er tomme. Fremgangsmåten ga vann på mølla til en del konspirasjonsteoretikere, som hevdet at kinokjeden AMC Theatres bevisst saboterte visningene av «Sound of Freedom» ved å feilaktig hevde at forestillinger var utsolgt, og attpåtil tuklet med klimaanlegget i kinosalene.

På sosiale medier ble påstandene brukt som «bevis» på at dette var en film «Hollywood-eliten ikke vil at du ser». Muligens god gratisreklame, men den negative oppmerksomheten ble en såpass stor belastning at Angel Studios så seg nødt til å avkrefte desinformasjonen. Deres distribusjonssjef Brandon Purdie uttalte at «vi vil gjøre det klart at disse ryktene er uriktige». Konsernsjefen for kinokjeden ATM, Adam Aron, var mindre diplomatisk på Twitter (eller «X»), der han beskrev konspirasjonsteoriene som «søppel».

I hvor stor grad suksessen skyldes konservativ grasrotaktivisme, en markedskampanje som bevisst spiller på kulturkrig eller filmens kvaliteter, kan sikkert diskuteres. Men en av årsakene til at «Sound of Freedom» har fått en såpass stor publikumsoppslutning er trolig at den er en velregissert film som takler et vanskelig tema på en varsom måte. En alvorstynget thriller i stil med prisvinneren «Sicario», som unngår å spille åpenbart på politikk, konspirasjonsteorier eller religiøs overbevisning. Alt sånt ulmer langt under overflaten; i den patriotiske hundefløyte-tittelen, i replikker som «God’s children are not for sale» og motivasjonene til personene som har skapt filmen.

Ned i kaninhullet

De tar oss med langt ned i et dypt kaninhull fullt av konspirasjonsteorier, desinformasjon og beskyldninger om økonomiske misligheter. Ikke minst takket være de kontroversielle uttalelsene til hovedrolleinnehaver Jim Caviezel. En dypt religiøs skuespiller mest kjent for sitt portrett av Jesus i Mel Gibsons «The Passion of the Christ», som gjentatte ganger har forfektet sin tro på QAnon-konspirasjonsteorier.

I en videokonferanse under den kristenkonservative samlingen «Health and Freedom Conference» på Rhema Bible College i 2021 snakket Caviezel åpent om sin tro på «Adrenochroming av barn». Han hevdet at barn blir bortført og drept for å skape et serum som har en foryngende effekt.

Under et intervju med Donald Trumps tidligere sjefsstrateg Steve Bannon, på hans podcast «War Room» 21. juni i år og omtalt blant annet i The Guardian, hevdet Caviezel at «hele Adrenochrome-imperiet» driver etterspørselen av menneskehandel med barn. «Det er et elitedop de har brukt i mange år, som er ti ganger mer potent enn heroin» og «har noen mystiske egenskaper, i den forstand at det får deg til å se yngre ut». Denne konspirasjonsteorien har sin opprinnelse i antisemittiske fordommer som går flere århundrer tilbake i tid, der det ble hevdet at jøder rituelt myrdet kristne barn og samlet blodet deres i krukker bevart i synagogene.

Dikt, løgn og Hunter S. Thompson

Adrenochrome ble popularisert av Hunter S. Thompson i hans bok «Frykt og avsky i Las Vegas» (her presentert som et kruttsterkt hallusinogen som får «meskalin til virke som ingefærøl»), som senere innrømmet at han hadde diktet opp hele greia for moro skyld. Vrangforestillingene rundt Adrenochrome fikk nytt liv som et element i de høyreekstreme QAnon-konspirasjonsteoriene som blomstret opp på et nettforumet, der det blant annet ble påstått at en global elite med liberale Trump-motstandere ofrer barn i satanisk-pedofile kannibalritualer, og benytter blodet til å skape et serum kalt Adrenochrome som holder dem unge.

For ordens skyld: Tim Ballards organisasjon «Operation Underground Railroad» har tatt offentlig avstand fra alle disse konspirasjonsteoriene.

Det er i utgangspunktet beundringsverdig at Tim Ballard har viet livet sitt til å redde barn fra sexslaveri. Men «Sound of Freedom» kombinerer fakta med ren fiksjon på en måte som gjør det vrient å med sikkerhet stadfeste sannhetsgestalten, og ikke minst hvilken rolle Ballard egentlig spilte i de virkelige hendelsene. Nettsiden americancrimejournal.com har lagt frem omfattende dokumentasjon som slår fast at Ballard ikke var personlig til stede under flere av de sentrale hendelsene filmen skildrer, og at premisset i «Sound of Freedom» er bygget på falskt grunnlag.

Flere kilder (inklusive en serie artikler publisert av Vice Magazine) hevder at Tim Ballard har en langt historie med å overdrive sine egne bedrifter, at operasjonene hans ofte forårsaker større skade enn hjelp for potensielle trafficking-ofre – og at han fra tid til annen tok i bruk en «klarsynt» spåkone for å spore opp bortførte barn. Med heller dårlig uttelling. Ballard selv har selv avvist disse påstandene, men har innrømmet at flere av hendelsene skildret i filmen er «definitivt overrapportert», og at klimakset er totalt oppdiktet.

Politisk agenda

Det har også vært luftet en del kritiske spørsmål rundt finansieringen av «Operation Underground Railroad», som er basert på innsamlingsarbeid og donasjoner. Organisasjonen har kun benyttet deler av pengene til det påståtte arbeidet med å redde trafficking-ofre, og sitter ifølge Ministry Watch og ProPublica nå på verdier for over 600 millioner kroner.

Tim Ballard trakk seg fra selskapet i juli i år etter en intern etterforskning i kjølvannet av beskyldninger om misbruk av givermidler og uspesifisert, usømmelig oppførsel mot kvinnelige ansatte. Ballard har selv nektet å uttale seg offentlig om sin sorti fra organisasjonen han grunnla, men har deltatt i en rekke intervjuer for å promotere «Sound of Freedom».

Kontroversene står i fare for å overskygge selve filmen, men har samtidig bidratt til å gjøre den til en kassasuksess. Enkelte nyhetsmedier har tillagt «Sound of Freedom» en politisk agenda som er vanskelig å spore på lerretet. En person som frem til nylig valgte å aktivt unngå å uttale seg offentlig om alt dette, er «Sound of Freedom»s meksikanske regissør Alejandro Monteverde. Han brøt først stillheten under et intervju med bransjebladet Variety 14. august, der Monteverde beskrev filmens forbindelse til QAnon-konspirasjonsteorier som «hjerteskjærende».

Han startet arbeidet med manuset tilbake i 2015, før QAnon engang eksisterte. I intervjuet gjør Monteverde det klart at han ikke er særlig begeistret over hvordan distributøren Angel Studios valgte å markedsføre «Sound of Freedom», eller hvordan Jim Caviezels uttalelser har påvirket inntrykket av filmen. «Alle har rett til ytringsfrihet, men når det gjelder denne filmen skadet det arbeidet mitt», har han sagt. Men inntektene har ikke akkurat blitt skadelidende.