Anmeldelse av «Nissene i bingen»: Skikkelig julemoro

5

TV-drama

«Nissene i bingen»

TVNorge og Discovery+ 1. desember

Nå har det jo gått ti år siden «Nissene over skog og hei», men jeg kan ikke huske at denne nissegjengen var så morsom den gang da. Grunnen til det kan være at «Nissene i bingen» er en komedie basert på reality som «Paradise Hotel» og «Ex on the beach», underholdningen som baserer seg på stadig mer ekstreme og TV-vennlige karakterer. Som det er lettere å gjøre parodier på, all den tid de er aparte, utrolige og crazy nok i seg selv. Her har de unge og single og TV-kåte meldt seg på «Nissene i bingen», hvor 24 deltakere skal konkurrere i par med nissefar og nissemor. Konkurrere i diverse julerelaterte øvelser i et nedlagt grisehus.

De unge heter sånt som Alexis, Marielle, Stella, Karita og Dennis, og er kanskje nykommere i nissereality-forstand, men desto bedre kjent med «spillet» som foregår i datingreality-serier, og de er klare for å gjøre alt for å vinne premien på en million kroner. At en og annen kanskje ikke er den skarpeste kniven i skuffen (sic), trenger ikke være et problem. Det er jo personlighetstrekk som lager god TV – her i grisebingene som i «Paradise Hotel». Karaktergalleriet inkluderer en som mener han er den ekte julenissen.

De unge nissene skal konkurrerer med en rekke gamle kjenninger, veteraner fra både «Nissene på låven» og «Nissene på skog og hei», og som det er overraskende godt og morsomt å se igjen: Karakterene spilt av Atle Antonsen, Henrik Elvestad, Mariann Saastad Ottesen, Trond Fausa Aurvåg og Eivind Sander, i tillegg til det galleriet av typer som Espen Eckbo selv håndterer. Blant dem er selvsagt Bent Leikvoll fra Sørum, tidligere reality-vinner og så skråsikker på å ta seieren her også at han har skilt seg fra kona for å kunne være med i bingen.

Veteranene forteller åpent om hvordan livet har utartet siden de var med i «Nissene på låven», og det er vel ikke sånn at alle har dratt med seg nyttig livserfaring på sin vei. At det er to generasjoner som møtes i samme bingen er godt for dynamikken. Det eneste disse nissekledde har til felles er ønsket om å vinne, mens ulikhetene i erfaringer, holdninger og oppfatninger om hva som er kult, smart og greit kan gjøre oppholdet i grisehuset til en tålmodighetsprøve for mange.

Asbjørn Brekke er en like koselig innstilt fyr som tidligere, Rino Thue er så klar for å bli krenket og stå på sitt. Eks-programleder Timothy Dale er like selvsikker, men også personlig konkurs. Her er ikke skillet stort mellom nisse og tusseladd, men nissegalleriet byr på karakterskildringer som er treffende og morsomme. Karakterenes åpenhjertighet skaper mye god komedie, og de byr mer på seg selv enn de er klar over. Det er nesten så man tror på han som gir de menn fortvilelse, som i år etter år etter år etter at de nådde voksen alder bare grytekluter og andre kjipe ting de ikke ønsker seg til jul. Her er en imponerende selvgod trønder, den helt gærne SFO-ansatte fyren som ikke kan stå stille, han fra Skedsmokorset som er med for å harve over mest mulig damer, og hun som har tenkt å oppnå drømmen om bli veterinær eller hundefrisør eller hva som helst.

Det er en nykommer her som ikke bare er med for å delta om pengepremieren, men som snarere er Espen Eckbos spark og kommentar til blackface-bråket tilknyttet «Nissene over skog og hei» og Eckbos «mørkhudede» karakter Ernst Øyvind i desember i fjor. Kritikken førte til at TVNorge fjernet den ni år gamle komedien fra nettet i fjor, for så å publisere den igjen merket informasjon om at serien bød på scener som kunne framstå utdaterte og oppleves støtende.

Eckbo selv har i ettertid uttalt at diskusjonen om blackface var berettiget og lærerik, men han er muligens ikke helt ferdig med diskusjonen. For her dukker han opp som Jørn Stian, fetteren til Ernst Øyvind. Sistnevnte er visst blitt borte han, får vi vite. Jørn Stian er like slapp i fisken som fetteren sin, en type som sier han liker pinsen best av høytidene, og som kommer ut for noe som gjør at han i likhet med slektningen sin blir kansellert.

Da har han rukket å irritere på seg stort sett alle på garden, før første grøtseremoni er overstått, men når han går ut, kommer en annen inn. For sånn er jo, som mange vet, reglene i disse reality-konkurransene.

«Nissene på bingen» kan nok tjene litt på at dette er den tredje serien i rekken, og inkluderer flere typer vi kjenner fra før og som det er gøyalt å se igjen. I tro til reality-konkurransens regler skal en av deltakerne ryke ut hver dag, og de seks nisseparene som får bo i bingen må forholde seg alle løsnissene som bor i stabburet over tunet. Deres rolle er å prøve å ta plassen fra de som bor i bingen, så her er ikke engang den beste pepperkakebaker trygg. Dette er reality-konkurransen som foregår uten dødpunkter, så de 11–12 minuttene lange episodene går kjapt unna. Her er det mye å småglise av, og gapskratte av også, av karakterer som er morsommere nå enn den forrige jula vi så dem.

Anmeldelsen er basert på seks episoder.

Reidar Spigseth

Journalist