Anarkistisk mestermøte

Alle oss som fryktet at Marvel-studioet ville temme de anarkistiske meta-ablegøyene til Deadpool kan puste lettet ut. Hans tredje film har de verbalakrobatiske voksenglosene og innsatsviljen til å forbløffe i god behold, og er helt på høyde med forgjengerne.

Det er definitivt noen betydelige varseltrekanter rundt dette prosjektet, som er første «Deadpool»-film skapt under Marvel-paraplyen etter oppkjøpet av Fox-studioet, samt den første filmen Walt Disney-studioet noensinne har sluppet med streng «R»-aldersgrense i USA. Heller ikke kjempelovende at «Deadpool & Wolverine» er delvis skrevet og regissert av Shawn Levy, som ellers har markert seg med familiefilmer som «Cheaper by the Dozen» (2003) og «Night at the Museum»-serien. Det er lett å mistenke at Levy fikk denne jobben først og fremst fordi han er en god kompis av hovedrolleinnehaver/produsent/primus motor Ryan Reynolds, som følte at de jobbet bra sammen på «Free Guy» (2021) og «The Adam Project» (2022).

En annen komplikasjon er at «Deadpool & Wolverine» ble spilt inn under manusforfatterstreiken i fjor, som dikterte at Reynolds ikke kunne improvisere frem vittige replikker under opptakene. Noe som var rundt regnet nitti prosent av dialogen hans i de forrige «Deadpool»-filmene. Hvis vi plusser på alle problemene Marvel har hatt de siste årene (og den brått dalende entusiasmen for superhelt-filmene deres), så er det ikke urettferdig å påstå at «Deadpool & Wolverine» er et risikoprosjekt - som kunne ha feiget ut, blitt en skuffende skygge av forgjengerne og et nakkeskudd for hele Marvel-universet. Isteden viser dette seg å være en skikkelig vitamininnsprøytning, av den typen superhelt-sjangeren desperat trenger akkurat nå.