«American Fiction»: En satirisk fulltreffer

Strømmetjenesten Amazon Prime Video har plutselig blitt stedet der man kan se prominente kinofilmer, som av forholdsvis uforklarlige årsaker ikke settes opp på kino her hjemme. Michael Manns storproduksjon «Ferrari» hadde akkurat premiere der, og nå slippes prisvinneren «American Fiction» - som har sanket fem Oscar-nominasjoner i blant annet kategoriene Beste film, manus og mannlige hovedrolleinnehaver.

Jeffrey Wright har vært en av de mest pålitelige karakterskuespillerne i bransjen gjennom drøyt tretti år, som dessuten har bred erfaring fra teaterscenen. «American Fiction» tilbyr Wright en saftig hovedrolle verdig hans betydelige talenter, og sikret fyrens aller første Oscar-nominasjon. Jeg tipper at «American Fiction» ikke settes opp på kino i Norge til dels fordi temaet har et temmelig smalt nedslagsfelt, og delvis fordi filmer med en afroamerikansk innfallsvinkel (uten superhelter) ofte blir møtt med lunken interesse her hjemme - noe som har rammet alt fra severdige «If Beale Street Could Talk» til «Judas and the Black Messiah».

At «American Fiction» ikke ble funnet verdig en kinopremiere selv med fem Oscar-nominasjoner under beltet er en perfekt meta-kommentar om akkurat det filmen ønsker å ta opp: en frisk blanding av karakterdrevet familiedrama og syrlig satire, basert på Percival Everetts eksperimentelle roman «Erasure» fra 2001. Historien er oppdatert med referanser til Z-generasjonens militante politisk korrekthet og en rask spydighet om Knausgårds masturbatoriske navlestudier, men er fortsatt fast forankret i en tidsalder der skildringer av den afroamerikanske hverdagen ofte begrenset seg til historier om slaveri, dopsalg, gjenger, halliker og politivold.