«Alien: Romulus»: Biter godt fra seg

Det har passert syv år siden sist vi fikk oppleve en «Alien»-film på kino, etter Ridley Scotts middels vellykkede «Alien: Covenant». Noe som er kortere tid enn planlagt, siden «Alien: Romulus» opprinnelig ikke var en kinofilm i det hele tatt - men en beskjeden avlegger øremerket strømmekanalen Hulu (som er bakt inn i Disney+-tjenesten her hjemme), i stil med «Predator»-forløperen «Prey» (2022). Rundt midtveis i innspillingen ombestemte Disney-sjefene seg, og valgte isteden å sette opp «Alien: Romulus» på kino verden rundt først.

Hvorvidt den avgjørelsen skyltes store forandringer i strømmemarkedet eller filmens kvaliteter er åpent for tolkning, men «Alien: Romulus» er definitivt verdig en kinopremiere på digert IMAX-lerret. Et overraskende effektivt, velregissert sidespor som utspiller seg i tidsrommet mellom første «Alien»-film (1979) og «Aliens» (1986) - der en nedstrippet rolleliste med forholdsvis ukjente skuespillere blir fanget i en romstasjon full av innpåslitne fjeshuggere og iltre Xenomorph-monstre. Den uruguayanske Evil Dead»-regissøren Fede Álvarez er et smart valgt for et prosjekt som dette: han er en visuelt stilsikker regissør uten sterkt særpreg, som får veldig mye ut av forholdsvis sparsommelige ressurser.

Les også: «Longlegs» er en uhyggelig innertier med Nicholas Cage (+)