Alice Neel – radikalt umoderne

Våre dagers kanselleringskultur kan synes brutal, men jeg er ikke i tvil om at folk som befant seg på venstresiden i 1950- og 60-årenes USA ville nikket gjenkjennende til den kulturen som har bredt om seg i vesten de senere årene. McCarthy-tiden er en av de mest nådeløst harde periodene i amerikansk politikk, og kommunistene ble utpekt som samfunnsfiende nummer én. I den kalde krigens mest intense tid var det å bekjenne seg til kommunismen nærmest å likne med sosialt selvmord.

Den amerikanske kunstneren Alice Neel (1900–1984) var kommunist. Hun meldte seg inn i det amerikanske kommunistpartiet allerede i 1935. På veggene i Munchmuseet henger et portrett av Guss Hall, formannen i partiet fra 1959 til han døde i 2000. Han stilte som kandidat til presidentvalget flere ganger, og da hun malte ham i 1981 var antagelig den verste forfølgelsen over.

Det at hun i det hele tatt malte Hall viser at hun ikke var redd for noen ting. Og at hun interesserte seg for alle slags mennesker. Et aktmaleri fra 1964, av skolelæreren Ruth Alscher, viser til hvor risikabelt disse tingene kunne være. Å være kommunist, eller å ha kontakt med kommunister, kunne koste deg jobben. Tidlig på 1950-tallet anklaget FBI Alscher for å ha deltatt i et middagsselskap med Julius Rosenberg. Han og kona Ethel var stemplet som kommunister, og de ble henrettet i 1953 anklaget for å være spioner for Sovjetunionen. Da Alice Neel malte Alscher hadde hun slitt med å få seg lærerjobber, og jobbet som taxisjåfør for å forsørge seg selv og barna.