Alex Rosén tilbake med Go Go Gorilla: – Det er her jeg hører hjemme

– Jeg har funnet fram den gamle suspen. Jeg veit ikke helt om jeg skal bruke den. Fordi jeg er 56, og suspen er blitt rusten, sier Alex Rosén. Eller, ler Alex høyt i umiskjennelig stil. Sanger og frontmann i gruppa Go Go Gorilla, som kommer sammen igjen for å spille på Tons of Rock, 32 år etter at de sist sto sammen på scenen.

I løpet av et års tid, fra høsten 1991 til høsten 1992, var Go Go Gorilla det mest omtalte bandet i norsk rock. Alex Rosén ble landets mest omtalte kjendis. Så møtte de plutselig veggen, like fort som de først dukket opp. – Det var masse såre følelser i bandet, og vanskelig å fortsette. At Tons of Rock spurte oss nå er så stort og rått at vi måtte forsøke oss igjen, forteller Alex (som alle alltid har vært på fornavn med). Samtidig kommer singelen «Nunchaku Collection» på deres eget plateselskap.

– Vi spilte for fulle hus langt ute på landsbygda, Skaun og Lundamo og et sted i skauen i Telemark, der det var 2000 inne, og 2000 som ikke kom inn. Jeg møtte fans som besvimte bare fordi jeg kom gående. Det var galskap. Vi fløy i privatfly, dette var før global oppvarming, jetfly uten flyvertinne, så vi hadde egen bar for hvert sete. Der stupte vi ned mot Lofoteggen, og rett opp mot himmelen så vi ble vektløse, og så ned igjen for landing på Andøya. Og der var det «Rock mot rus»! VG hadde en forside på dette: «Trodde det var rock mot brus – her er barregningen», sier Alex. Vi har ikke klart å finne denne forsida i avisarkivene. Vi lar det stå.