70 år søndag: Fra bakerste benk til første rekke

Under en TV-sendt konsert med Kringkastingsorkestret i 2014 spøkte Bjørn Eidsvåg med at han skulle hoppet over alle årene på de små klubbene og kommet rett til Oslo Spektrum. Dette fikk meg til å tenke på første gang jeg så ham på scenen, i Frimurerlogen i Trondheim, 29 år før, i mai 1985. Et vanlig konsertlokale i byen den gangen må det understrekes, restaurert etter konserten med De Press noen år før, og altså ikke utlånt spesielt for denne artisten. Jeg var nærmest tvangsutsendt av Adresseavisen for å anmelde konserten, mildt sagt med en viss skepsis til «rockepresten» – som jeg knapt nok hadde brydd meg om å høre på før.

Fordomsfull, jeg? Ikke etter denne kvelden, i hvert fall: «De fleste forbinder vel Eidsvåg med hans kristne overbevisning. Hans sanger utmerker seg også med en sterk tro på livet. «Livet er tøft», sa han til å begynne med, «men det får vi ta ansvar for selv.» Denne holdningen kommer igjen i mange av sangene, som alle handler om livet på jorden, om kjente og tilbakevendende tema. Eidsvågs tro skinner igjennom i musikken, som har en inspirasjon og glød vi sjelden opplever innen rocken i dag», skrev jeg i Adressa.

Les også: Dette er de norske, voldelige ekstremistene