50 år siden Ragnarock: En ny tid for norske festivaler

For to år siden feiret vi 50-årsjubileet til Kalvøya-festivalen. Festivalen utenfor Sandvika kom først, men Ragnarock ble størst. 30.000 fant veien opp til Holmenkollen i sommervarmen, til det som fortsatt er den største festivaldagen i norsk pophistorie. En begivenhet for et publikum som var sultefôret på levende rockemusikk. Publikum på Kalvøya var til å begynne med ikke større enn at festivalen kunne flytte inn i Nadderudhallen da været ble dårlig i 1972. På den andre siden av sommeren i 1973 slo Kalvøya imidlertid tilbake med Frank Zappa, med 15.000 til stede, og konkurransen hadde allerede tilspisset seg.

Et av hovedpoengene med Ragnarock var å filme fetivalen for kino, i beste Woodstock-stil. Dette tilbudet gikk først til Kalvøya, men i Leif Gjerstads bok om denne festivalen går det fram at arrangørene der var skeptiske til å gi fra seg kontrollen over arrangementet til produsentene Centralfilm og regissøren Arne Philip Fraas. Disse fant fort fram til en mer spektakulær arena: Nederst i unnarennet i Holmenkollen, rundt det gamle Besserudtjernet. Selve bakken var ikke bruk. En scene på hoppkanten, med publikum på tribunene kunne kanskje være fristende, men hadde gitt folk flest kink i nakken i lange tider etterpå.

Også filmen ble en suksess, og kom i en påkostet DVD-utgave for 15 år siden. Det er et historisk sus over disse gamle levende bildene fra Holmenkollen. Ikke bare på grunn av musikken. Det er rart å tenke på at både de vakre unge menneskene, og de mer tidstypiske frikete opprørerne vi ser blant publikum i 1973, i dag i beste fall er rundt 73 år selv. I forhold til hovedscenene på de største norske festivalene i dag ser vi at det var utrolig mye folk i Kollen denne dagen. Biscener for å spre publikum på festivalområdet var det ingen som hadde hørt om.