Ytringsfrihet? Her?

Det er knapt det tettsted som ikke har en litteraturfestival, men Kapittel-festivalens styrke er å løfte inn ytringsfrihet og statusen som friby for forfulgte forfattere. Mens litteraturfestivaler ofte er lik forlagenes lanseringer, gjør Kapittel seg viktigere enn som så. Som sete for ICORN (International Cities of Refuge Network), hjembyen til den mangslungne debattarenaen Kverulantkatedralen og en av ikke altfor mange byer med aviskonkurranse, er Stavanger viktig for ytringsfrihet – forhåpentligvis uten at vi trenger å sette -hovedstad bak. Ytringsfrihet er ikke et spørsmål om branding.

Kapittel-åpningen onsdag besto av et seminar som paradoksalt nok var kun for inviterte, men der de inviterte gjorde forsøk på å belyse ytringsfrihet fra sine ståsted. For ja, det er ytringsfrihet i Stavanger, men den debatten blir først interessant når vi diskuterer hvordan ytringsfriheten brukes. Blant de mange rosende tingene det er å si om Ytringsfrihetskommisjonen og dens leder Kjersti Løken Stavrum, er forsøkene på å lage håndfaste råd om bruken av ytringsfrihet. Selv om ytringsfriheten er grunnlovsfestet, kommer begrensningene snublende tett. De fleste journalister og redaktører kjenner til hvor håpløst det kan være å få helsearbeidere i tale. I Stavanger er det aldri noe problem å få politisk eller administrativ ledelse til å stille opp til intervju, men på golvet på sykehjemmene er ikke ytringene like frie. En virksomhetsleder på et kommunalt sykehjem kan i beste fall si noe om bemanning eller koronatiltak, men hva med pleierne og rengjørerne som utfører arbeidet? Gjelder ytringsfriheten for dem, eller er lojalitetsplikten sterkere enn retten til å ytre seg? Får de snakke fritt om hvor håpløst det kan være med deltidsstillinger i helsesektoren?

– Ikke alle arbeidstakere har kjennskap til lovverk, arbeidsavtaler, varsling og vern og lojalitetsplikt. Det er vanskelig å ytre seg kritisk på arbeidsplassen, sa Aud Helland Rise, fylkesleder i Sykepleierforbundet. Hennes utsagtn om fryktkultur, lydighet og uformelle reaksjoner mot ytringer, stemmer godt med det vi i mediene observerer. Kjersti Løken Stavrum oppfordrer til diskusjoner om ytringsfrihet i arbeidslivet – både den offentlige og private delen. Mens politikerne kan ta initiativ til å løfte diskusjonen om hvorvidt en hjelpepleier på et sykehjem skal få snakke med journalister, har privat sektor kanskje enda lengre steg å ta. Kanskje offentlig sektor har et spesielt ansvar for å vise vei?

Stavanger-politikerne har tidligere vist seg åpne for kritikk, noe tidligere ordfører Christine Sagen Helgø (H) viste da hub inviterte mediene på en gjennomgang av kommunal offentlighet. Ytringsrommet for offentlig ansatte er også et politisk ansvar å åpne opp. For selv om viljen er god både på politisk og administrativt plan, har Stavanger kommune en lang vei å gå. Torsdagens offentliggjøring av Åpenhetsbarometeret, utarbeidet av Kommunal Rapport og Pressens offentlighetsutvalg, setter Stavanger på en 79. plass av landets kommuner når det kommer til innsyn, søkbare postlister og rask tilgjengelighet for politiske dokumenter. Mens Oslo er på 16. plass av kommunene og Sandnes nummer 30, får det være en slags trøst at Bergen scorer elendig på 156. plass.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis