Vinn på matsvinn

Mange av oss føler på samvittigheten når deler av et litt for tørt brød går i den brune dunken, gjerne sammen med rester av pastamiddagen fra i går og kjøttpålegget som gikk ut på dato for to dager siden. En kikk i kjøleskapet avslører gjerne at det ble tatt litt for hardt i på forrige handlerunde, slik at både ost og yoghurt risikerer et grønnskjær? Mange av oss er for lite flinke til å planlegge både matkjøp- og tilberedning. Vi mangler også egenskapen til krigsgenerasjonen som aldri koker en potet for mye. På individplan er vi mange som må ta oss i nakken, og som samfunnsproblem er matsvinnet krise av enda flere grunner.

Matsentralene og ordninger som Too Good to go gjør en prisverdig jobb med å samle inn mat som ellers ville blitt kastet. Bare i 2022 delte Matsentralen Rogaland ut 806 tonn mat, tilsvarende 1,6 millioner måltider. Matsentralenes jobb med å fordele matvarer til folk i en vanskelig situasjon, er uvurderlig, men som daglig leder Tor Jan Bredenbekk sier til RA setter utdelingen regelverket for matsvinn i et dårlig lys. De åtte matsentralene i Norge deler bare ut én prosent av all maten vi kaster her i landet, som er den svimlende mengden av 450.000 tonn. Mat for 22 milliarder kroner kastes i Norge, eller to milliarder mer enn hva det koster å drive politiet og påtalemyndigheten i ett år.

At vi kaster penger er én side ved matsvinnet – klima- og miljøkonsekvensene er den andre og minst like alvorlige. I Norge tilsvarer klimagassene fra matavfallet nesten en firedel av utslippene fra personbiltrafikken. I verden står matproduksjonen for 30 prosent av utslippene, og matsvinnet for 10 prosent. Selv om tallene knyttet til matsvinnet er svimlende, ser vi at oppmerksomhet, kunnskap og kampanjer hjelper. Ifølge kampanjen Matvett har hver innbygger i Norge kuttet svinnet med 12 prosent hver mellom 2010 og 2015, mens matbransjen kuttet svinnet underligere med 13 prosent mellom 2015 og 2017.

Regjeringen har et løfte om matsvinnlov med i Hurdalsplattformen, og til RA sier finanspolitisk talsperson Geir Pollestad (Sp) at loven trolig innføres fra 2024. Balansen mellom pisk og gulrot i spørsmålet om matkastelov er åpenbart vanskelig. Myndighetene kan selvsagt ikke regulere kjøleskapene til folk, samtidig må loven være skjønnsom nok til ikke å velte økonomien innen handel og servering. Myndighetene må gjerne bruke pisk mot de lukrative dagligvarekjedene, men noe av det viktigste som kan gjøres er å tilrettelegge. Mens vi forbrukere må finne oss i at butikkene ikke har ferske brød og fulle grønnsakhyller klokken 22.00, må butikkene sørge for at varer kommer i mindre kvanta og gjerne kutte ut betal for én og få tre-tilbud.

Kamp mot matsvinn vil være vinn-vinn både for den enkeltes lommebok, klodens ressurser og verdens klima og miljø.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis