Kommentar

Vi, wikileaksprofitørene

Fengslede Julian Assange får Ossietzkyprisen. Vi utenfor murene burde være takknemlige.

.
Veggmaleri av fengslede Julian Assange i en gaten i Melbourne i hjemlandet hans Australia. Nå får han pris av norske PEN.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.

Norsk PEN tildeler årets Ossietzkyprisen til den fengslede Wikileaks-gründeren Julian Assange for fremragende innsats for ytringsfriheten.

Carl von Ossietzky var en av Weimarrepublikkens mest innflytelsesrike journalister, som avslørte tysk opprustning i strid med Versaillestraktaten gjennom tidsskriftet Die Weltbühne. Han ble dømt for forræderi, som ansvarlig redaktør, og havnet i fengsel. Senere havnet Ossietzky i konsentrasjonsleir etter riksdagsbrannen i 1933, hvor han ble alvorlig mishandlet. Han døde av tuberkulose og senskader fra mishandling i 1938.

Likhetene mellom Ossietzky og Julian Assange er mange.

Assange anklages av amerikanerne for spionasje som følge av Wikileaks’ offentliggjøring av graderte dokumenter som avslører krigsforbrytelser begått av blant annet USA under invasjonene av Irak og Afghanistan. Dokumentene avslører også amerikansk innblanding i andre lands affærer, drap på journalister og tortur.

Han kjemper fortsatt mot å bli utlevert til USA, fra en celle i høyrisikofengselet Belmarsh i Storbritannia. Flere mener også at Assange utsettes for tortur.

Å ikke anerkjenne mannen som sitter fengslet for at vi skal kunne opplyse folk om krigsforbrytelser, og stille makta til veggs for dette, er rett og slett å spenne ben på eget virke.

«Retten til informasjon er en forutsetning for demokratiet. Å drive undersøkende journalistikk er å systematisk avdekke kritikkverdige samfunnsforhold og maktmisbruk. Det er nettopp dette Julian Assange gjorde ved å publisere avsløringer av alvorlige krigsforbrytelser», sier Ann-Magrit Austenå, styreleder i Norsk PEN, i forbindelse med utdelingen. Norsk PEN er den norske avdelingen av PEN International, som er verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon.

Norske journalister og redaktører har vært altfor stille i møte med uretten begått mot Assange. Det er noe svært hyklersk over stillheten, da de aller fleste medier i Norge har nytt godt økonomisk av Wikileaks’ avsløringer. Jeg har ikke tall på hvor mange saker som er laget på bakgrunn av lekkasjene om krigsforbrytelser, men de er mange.

La oss ikke glemme hva tidligere Senterparti-leder Liv Signe Navarsete sa i Stortinget: «Vi får vite mer fra Wikileaks enn fra vår egen regjering», i forbindelse med handelsavtalen TISA.

Kritikere mener Assange burde sladdet navn i offentliggjøringen av den graderte informasjonen han lekket, og at han dermed har brutt med journalistiske prinsipper. Det skal han kunne kritiseres for – Assange har ikke alltid spilt etter de presseetiske reglene.

Likevel, å ikke anerkjenne mannen som sitter fengslet for at vi skal kunne opplyse folk om krigsforbrytelser, og stille makta til veggs for dette, er rett og slett å spenne bein på eget virke.

Det er helt på sin plass at Ossietzkyprisen går til Julian Assange. Ossietzky ble også kritisert i sin tid av konservative. Han fikk senere Nobels fredspris.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS