Vi kom oss over kneika

Nesten alle de som ble ledige under pandemien, er tilbake i jobb. Forsker Simen Markussen innrømmer at han tok feil i et foredrag høsten 2020. Da anslo han at rundt 15.000 aldri ville komme tilbake i jobb etter koronaledighet, men i stedet ville ende utenfor arbeidslivet. Men nå viser fersk forskning i regi av Frischsenteret at det heldigvis gikk bedre enn Markussen spådde.

Dette underbygges også av statistikken for antall arbeidsledige. Ved utgangen av februar var det hos Nav registrert 64.400 helt ledige her til lands. Det utgjør 2,3 prosent av arbeidsstyrken og var lavere enn før pandemien. Vi må faktisk helt tilbake til før finanskrisen i 2008 for å finne et lavere nivå på arbeidsledigheten. Etterspørselen etter arbeidskraft er på et rekordhøyt nivå.

«At så godt som alle de ekstraordinære koronaledige kom tilbake i arbeid, er for meg litt overraskende», skriver Markussen i en kronikk i Dagens Næringsliv. Forskeren legger samtidig til at det er gode grunner for at koronaledighet ikke er like alvorlig som annen ledighet. De fleste ledige var nemlig permitterte og hadde dermed et ansettelsesforhold.

Her er vi ved kjernen i situasjonen. Det syntes rimelig klart for alle at koronapandemien var et forbigående fenomen. Samtidig satte politikerne inn en rekke tiltak for å bøte på de negative effektene. Permitteringsregelverket ble forbedret, og bedriftene fikk ulike former for økonomisk støtte.

Stortingsflertallet, godt hjulpet av arbeidslivets parter, presset Erna Solbergs regjering til mer rause ordninger. Oljemilliardene satt løst, slik de bør gjøre når det er dårlige tider. Dermed ble mange permittert framfor å bli oppsagt. På den måten ble tilknytningen til arbeidslivet opprettholdt slik at det ble lettere å komme tilbake i jobb da pandemien var på hell.

Men alt er likevel ikke rosenrødt, skal vi tro rapporten fra de fem forskerne ved Frischsenteret. Koronapandemien har satt sine spor i form av to-tre prosent lavere arbeidsinntekt. Det kan skyldes at noen fortsatt er delvis permitterte eller har måttet skifte til lavere betalte jobber. Nedgangen i lønn har også en sosial slagside. Den rammer i størst grad dem med lav lønn og er langt større blant innvandrere. For å gjøre bildet komplett bør vi ta med at de som var arbeidsledige før krisen har fått det enda tøffere etterpå.

Samlet sett er det god grunn til å være fornøyd med at brorparten av de kriserammede bedriftene har kommet seg velberget over kneika. Motkonjunkturpolitikken har virket. Men politikerne kan ikke slå seg på brystet og skryte av at alt er såre vel for alle grupper.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen