Vi bør trene på å leve i nuet

Det er veldokumentert at store livsendringer fører til stress og sorg. Statistikken pleier å toppes av dødsfall hos de nærmeste eller samlivsbrudd, tett fulgt av alvorlig sykdom eller at man mister jobben. At vi lengter tilbake til da alt var litt bedre, er altså ikke noe nytt for oss mennesker. Derfor er det heller ikke overraskende at mange opplever både 40- og 50-årskriser. Tankene kommer snikende: Har vi det beste bak oss og for kort tid foran oss?

Det knyter seg i brystet på noen av oss, men sjelden på oss alle samtidig. Så kom koronaen for snart to år siden, og plutselig gikk vi kollektivt inn i vanskeligere tider. Vi kjente på følelsen av å miste tid, gikk glipp av gode opplevelser og lengtet tilbake til da alt var som best, til «normalen». Derfor passer det dårlig med nye smitterekorder og restriksjoner igjen, og Oslos byrådsleder Raymond Johansen hadde garantert rett da han uttalte at «mange er møkka lei av alt som har med korona å gjøre». Vi savner spontane reiser til utlandet og ubekymrede møter rundt langbord.

Tidligere i uka sto jeg ved et langbord, fullt av gode redaktørkolleger, og holdt tale til en kollega som virkelig har opplevd å få snudd livet på hodet. Jeg siterte fra en tekst han selv skrev i egen avis: «At jeg skulle komme tilbake til jobben jeg elsker har ikke vært en selvfølge. Lenge så det ikke slik ut», fortalte Avisa Nordland-redaktør Jan-Eirik Hanssen. Som redaktør har han kjempet for åpenhet. Som privatperson står han for det samme, ganske sikkert til trøst, ettertanke og inspirasjon for andre i samme situasjon: «Å havne uforberedt på picnic med døden er ikke bare negativt. Etter at sjokk og fortvilelse har lagt seg, får du tid til å reflektere over det livet du har. Tid til å verdsette det». (...) «Det eneste vi vet, er at vi har livet til låns. Vi kommer alle fra intet. Vi skal alle tilbake til intet. I mellomtida handler det om å skape gode og meningsfulle liv for deg, meg og våre fellesskap. Livet skal ikke begripes. Det skal gripes. Jeg har fått beskjed om å leve i nuet. Det bør vi alle trene på», slo han fast.

Med en lei og koronatrøtt befolkning på vei inn i vinterdepresjon og mørketid, i alle fall nordpå der både Jan-Eirik og jeg kommer fra, kjenner jeg at ordene gir mening også til alle oss som ikke er hardere rammet enn at vi kjenner på frykten for at koronaen har frarøvet oss «normalen». Kanskje er det sånn at den beste julegaven vi kan gi hverandre eller nyttårsforsettet vi kan gi oss selv, er at vi skal trene på å leve i nuet? God fredag!

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Eirik Hoff Lysholm

Sjefredaktør og adm.dir. i Dagsavisen