Kommentar
Verden trenger ikke flere kurs i å leve riktig!
Plutselig kommer de seg over kneika, og vipps er de verre enn støvsugerselgeren som ringte på døra til folk på 50-tallet.

Dette er en kommentar. Holdninger og meninger i teksten står for skribentens regning.
Juli er den måneden du lærer minst i året. En hel måned uten organisert læring, hvis ikke foreldrene dine har meldt deg på noe, eller du har lurt venninna di til å tro at yogaretreat egentlig ikke er et kurs. Tenk hvis dette kunne vart lenger?
Jeg tror vi må heve øksa og kutte en del av kursene der ute. Ofte må jeg pakke inn humorinnslagene mine i et slags foredrag, på seminarer som jo også kan oppfattes om kurs, men jeg finner likevel ikke min indre Pølsa Pettersen og tror at jeg med mine enkle budskap skal flytte noens fjell i løpet av de tilmålte 45 minuttene. Mitt eneste bidrag er å forsøke å få folk til å le.
De har kurs for at du skal finne din indre forfatter, din indre livsmestrer eller din indre orgasme.
Derfor lurer jeg på om vi skal bli enige, nå i denne hvilemåneden juli, der vi får minst kurs i monitor, at det er for mange kurs generelt i livet. Hva med å starte opp i august på morgenmøtet på jobben og si: Resten av året dropper vi kursene, folkens.
Selvfølgelig trenger vi noen avbrekk, noen nettverksbyggeseminarer, landstreff og kick offs, men jeg tror høsten burde være litt mindre seminar. Mikroseminarer inn hver femte måned, de lange utro tredagersseminarene ut.
Si på morgenmøtet: Vi begynner med lesestund i stedet! For jeg vil heller slå et slag for boka. For det er jo boka du leste om sommeren du lærer noe av. Å gå inn i andres tanker og leve deg inn i helt andre liv, skjebner og deres valg, det er det vi alle lærer av. Da får du tenkt de lange tankene.
For de store kursproblemene jeg sliter mest med er på nettet. Der det ikke finnes lange tanker. Jeg følger en haug med kvinner og noen menn på sosiale medier som tilbyr diverse kurs. Til stive priser, selv om kurset ofte er gratis den første gangen.
Problemet med disse kursene, som ofte omhandler coaching, selvtillit og mindfulness, er at de tilbyr et kurs de selv har vært på, gjerne online, som de har fullført og som de nå skal viderebringe oss andre. Det er åpenbart at disse menneskene leter etter en mening med livet.
Vi som har fulgt dem en stund, har vært med på deres leten. Vi har hjertet og heiet, MEEEEN så kommer de seg altså plutselig over kneika og vipps er de verre enn en støvsugerselger som ringte på døra til folk på 50-tallet.
De er blitt baptistprester og scientologer i mente. De pusher ut aloeverajuice, kremer, vitaminer og andre coachers 10 bud. De har kurs for at du skal finne din indre forfatter, din indre livsmestrer eller din indre orgasme.
At de selv ikke skammer seg over denne pushy måten å være på, har alltid overrasket meg, slik som Moxnes-pute-TV denne sommeren. Da kom jeg på at noen mennesker eier ikke skam, de tror hardnakket på seg selv og at de skal komme unna med de rareste ting. Helt til det ikke går lenger.
Vi trenger kurs i å overleve hetebølger. Kurs i å løse flyktningstrømmen.
Engleskolen til Märtha Louise er et godt eksempel. Men opp av sanden, den samme sanden kvinner dro med Elisabeth og Märtha for å kjenne på da de hadde kurs, dukker det opp nye selvsikre snytenstruper for å vise deg samme sand pakket inn i ny, dyr forpakning.
Her kaster jeg selvsagt stein i glasshus, siden jeg selv selger badedrakter på nett, men til mitt forsvar kommer det ikke med noe livsvisdom rundt de resirkulerte plastflaskene jeg pumper ut.
Burde vi ikke i juli sette oss ned, puste ut året, selv om du ikke puster riktig, og bli enig med oss selv: det blir ikke flere kurs på denne kroppen! Lukke øynene og slappe av fra alt som er på tilbud. Si til deg selv som et mantra hver gang smarttelefonen åpnes: Selv de korteste livsmottoene på Instagram skal ikke lenger lagres. Betrand Larsen må få være seg selv, men andre trenger ikke bli som ham: hans #kuttsyt må bli til din #kuttut.
Verden trenger ikke flere kurs i å leve riktig! Vi trenger kurs i andre ting. Kurs i å overleve hetebølger. Jeg vil ikke ha mindfulnesskurs, jeg vil ha windfulnesskurs fra Meteorologisk institutt. Når 60 grader på bakken i Spania treffer deg som en vegg, skal du umiddelbart vite hvordan du håndterer at du ikke får puste.
Vi trenger kurs i å løse flyktningstrømmen. Ikke bare de 45.000 ukrainerne som skal komme i løpet av 2023, men de som til slutt ikke orker å møte hetebølgen i sitt eget Europa; de nye klimaflyktningene. Vi trenger kurs i å håndtere neste flyktningstrøm via Russland, og løsningen kan ikke være gjerder.
Vi trenger kurs i å håndtere at vi vil bli konfrontert med måten vi låser flyktningstrømmen bak gjerder i Hellas og Italia. At vi vet at vi så båtene, lot dem drukne, og tenkte at det ikke var vårt problem. Vi trenger kurs i å huske på at det er mennesker det dreier seg om og at vi alle tar plass på jordkloden.
Så kan vi så klart trenge et par andre kurs: Kurs i å håndtere folk som tror på konspirasjonsteorier, som at Hillary Clinton ofret babyer under en Pizzarestaurant, og vi trenger kurs i å takle folk som tror jorda er flat.
Vi trenger kurs til å takle dilemmaer som at det leveres klasevåpen til Ukraina og vi trenger kurs i å takle at til og med hardcore radisser plutselig støtter Nato.
Vi trenger kurs i å takle rike folk som flykter til Sveits og vi trenger kurs i å ikke ta opp egne forbrukslån for å leke like rike. Vi trenger kurs for å ikke true unge gutter som ikke vil håndhilse på rektor, samtidig som unge gutter trenger kurs til å håndhilse på rektor. Vi trenger kurs til å takle skjermtid for voksne før vi kritiserer andres barns skjermbruk.
Jeg trenger kurs i min etterpådumskap når det kommer til å måtte bite i meg at jeg sikkert kommer til å holde et foredrag i løpet av høsten om hvor dumt jeg syns alle kurs er. Det foredraget skal hete: Kursets kurs.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen