Velkommen etter

Hver femte ansatte i staten, om lag 30.000 arbeidstakere, har såkalt særaldersgrense. Det innebærer at de kan, og i mange tilfeller må, slutte tidligere enn alminnelig pensjonsgrense. I dag er det særaldersgrenser på 60, 63 eller 65 år – for å nevne de viktigste.

Sykepleiere, politifolk og ansatte i Forsvaret er eksempler på yrker med slike grenser for tidlig pensjonering. Flere av disse grensene er avtalt i tariffavtaler med fagforbund, og regjeringen må derfor forhandle med fagbevegelsen dersom rettighetene skal svekkes. Og her vil regjeringen i tilfelle møte sterk motstand fra en rekke hold.

Men det blir en annen historie. Nå er det bare snakk om å åpne for at statsansatte frivillig kan stå lenger i jobb.

– I dag er det veldig mange ansatte som blir tvunget ut i pensjon, mens de egentlig har lyst og kapasitet til å fortsette i jobb. Det skal de få lov til, hvis de vil, sier arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H).

Det er positivt at regjeringen nå åpner for at ansatte i staten kan jobbe lenger enn det særaldersgrenser tillater. Spørsmålet er hvorfor dette først kommer nå. Det hører nemlig med til historien at Stortinget for lengst har hevet den alminnelige aldersgrensa i privat sektor til 72 år. Det skjedde allerede i 2015. Dersom det finnes en bedriftsintern ordning kan grensa her settes til 70 år.

Pensjonsreformen har ført til at avgangsalderen i snitt øker. Flere arbeidstakere står lenger i jobb enn tidligere, og mange kombinerer tidligpensjon med arbeidsinntekt i noen år. Her virker reformen etter sin hensikt.

På denne bakgrunn er det beklagelig at regjeringen har somlet i fem år med å følge opp i statens egne rekker. Velkommen etter. Bedre sent enn aldri.