Veireform uten revers

Erna Solberg iverksatte et knippe reformer i kongeriket. Sammenslåing var logisk for Agder- og Trøndelag-fylkene, domstolsreformen er en suksess for alle utenom Senterpartiet, mens saneringen av små kommuner bar preg av styringsvegring fra sentrale myndigheter. Formålet med reformer må være å skape større fagmiljøer og stordriftsfordeler, slik at offentlige penger spart, bedre tjenester og sterkere fagmiljøer blir resultatet. For veireformen er resultatet det motsatte; nemlig økte kostnader. Reformen ble attpåtil gjennomført uten å følge utredningsinstruksen – en lei trend blant regjeringer i nyere tid.

Aftenbladet omtalte Rogaland Revisjons rapport om fylkesveireformens konsekvenser for Rogaland i april, og denne uken var det fylkestingets tur til å ta rapporen til orientering. Der går det fram at veivedlikeholdet for Stavanger-kontrakten ble formidable 123 prosent dyrere etter at ansvaret for fylkesveiene ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunen. Ifølge Afrenbladet økte kontraktene fra 480 millioner kroner fra 2016 til 2021 til 1069 millioner for de to separate kontraktene for 2022 til 2027. Dette skjer etter at driftskontraktene i 2020 ble delt mellom riksveier og fylkesveier. Mens formålet med reformer er de nevnte stordriftsfordelene, har veireformen skutt fart i motsatt retning. I stedet for én byggherreadministrasjon og én administrasjon som organiserer kontraktene er det blitt to av hver – en for fylkesveier og en for riksveier. Der det før var vanlig å se hele veistrekninger under ett, gjelder én kontrakt for fylkesveier og én for riksveier, med de konsekvensene det har for entreprenørene å bruke sjåfører og utstyr på en rasjonell måte. Når bilister på vinterfjellet ser en brøytebil med plogen oppe i stedet for å få snøen vekk, er årsaken veireformen.

Før det piskes og selvpiskes skal det tas med at effektueringen av fylkesveireformen er påvirket av både pandemi, prisstigning og forskjell i vedlikeholdsnivå før og etter reformen. Organisasjonskultur bygges ikke på Teams, slik samferdselsavdelingen har vært nødt til å gjøre. Rogaland Revisjon har også gjort positive funn, som at det er bedre lokaldemokratisk styring av samferdsel, bedre kobling mellom politikk og administrasjon og mer gjennomarbeidede saksframlegg til politikerne.

Regjeringens forsøk på å reformere den forrige regjeringens ikke alltid like kloke reformer, kommer med skyhøye kostnader og store konsekvenser for fagmiljøer. Derfor er reversering av fylkesveireformen en blindvei – aktørene må heller gjøre det de kan for å bygge på plussfaktorene som faktisk finnes. I neste runde er det Riksrevisjonen som skal sjekke fylkesveireformen, og forhåpentligvis deles det ut en skrape til regjeringer som iverksetter reformer uten å følge utredningsinstruksen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis