Varmestuen: Hjelp til hjelperne

For bare noen uker siden slo Fontenehuset alarm. Fontenehuset i Kannik kaller seg «et arbeidsorientert klubbhus for mennesker med psykiske helseutfordringer». Kassen var så tom at det ble sendt ut permitteringsvarsler til tre av de fem ansatte. Mens kostnadene gikk opp, sparekontoen var tømt og bevilgningene fra kommunen var på stedet hvil, som Aftenbladet omtalte, krympet ikke akkurat behovet. Heldigvis grep politikerne inn, og ordfører Sissel Knutsen Hegdal (H) fant 500.000 kroner som sikrer driften ut året. For bare noen dager siden var det Varmestuens Venners tur til å slå alarm. Heller ikke der gikk behovet for hjelp ned mens kostnadene fortsatte å stige. Stiftelsen som driver lavterskeltilbud for rusmisbrukere mistet en halv million kroner fra kommunen. Heldigvis grep Hitecvision-toppsjef Ole Ertvaag inn med penger – slik Rødt-politiker Mímir Kristjánsson også gjorde i fjor.

Det er en selvfølge å hjelpe mennesker som sliter – enten problemene kalles psykiske helseutfordringer, rus eller begge deler. Det offentlige sikkerhetsnettet i Norge er sterkt, men samtidig er det hullete nok til at vi trenger Fontenehuset, Varmestuens Venner og andre organisasjoner og stiftelser som på ideell basis sørger for arbeidstrening, matservering og rett og slett et fellesskap som hindrer folk i å gå til grunne. Det offentlige sikkerhetsnettet kan aldri bli finmasket nok til å hjelpe alle, og det er derfor det er viktig med Fontenehuset, Varmestuen og andre som ikke er saksbehandlere i det offentlige, men medmennesker som har kunnskaper og vilje til å hjelpe folk som gjerne aldri greier å fylle ut et Nav-skjema.

Private donasjoner er gode penger å ta med seg, enten giverne er en milliardær på Madla eller en sosialist på Kampen, men organisasjonene som driver sitt arbeid må ha en forutsigbarhet som ikke veldedighet og tilfeldige bidrag kan gi. Ertvaag og Hitecvision sørger for eksempel for en slik forutsigbarhet i Paahjul, der kommunen også bidrar i forbindelse med betjent sykkelparkering. Paahjul er et flott trepartssamarbeid mellom Kirkens Bymisjon, Hitecvision og kommunen der det tilbys arbeidstrening til personer med tidligere ruserfaring. Slike tilbud kan ikke kommuner eller stat stille opp med, men det offentlige bør bidra på et vis som gir bæreevne over tid.

Dugnad og veldedighet er gode verdier, men når dyrtiden slår truende inn mot tiltak som de to i Kannik og Paradis, er det stabiliteten som ligger i offentlige budsjetter som trengs. Forhåpentligvis får ordfører Sissel Knutsen Hegdal med seg både flertalls- og mindretallspartier med seg på mer permanent støtte slik at Fontenehuset og Varmestuen slipper å slå full alarm. I begge tilfeller er det snakk om relativt små beløp med stor effekt i form av arbeidstrening, mat og velferd til personer som trenger støtte.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis