Vagt fra Høyre om privatisering

Det tradisjonelt lyseblå Stavanger Høyre har hatt pragmatisme som leveregel. Forsøkene på konkurranseutsetting til Høyre-regimet som gikk av i 2019, var få. Venstresiden har en lett kamp når de skal vise til privatisering i Stavanger. Det holder å si «Boganes sykehjem». Rekommunaliseringen i 2020 skjedde etter at tre ulike kommersielle aktører prøvde å drive Boganes siden 2006.

Diskusjonene om velferdsprofitører burde vel ha fått Høyre opp på en høyere ideologisk hest? Fått partiet til å bli konkrete? Det har ikke skjedd. I Stavanger har venstresiden helt siden mindretallspartiene la fram sitt alternative budsjett i desember i fjor, etterlyst svar på hvordan Høyre skal spare inn 100 millioner kroner. På spørsmål fra RA om hvordan en slik besparing skal skje uten å redusere kvaliteten eller lønn og sosiale goder til de ansatte, svarer Sissel Knutsen Hegdal: «Fordi det at det er flere aktører som leverer på én og samme tjeneste gir en helt annen mulighet til å se på andre løsninger, det gir større innovasjonskraft». Partiet vil ikke privatisere dagens sykehjem, og peker på demenslandsbyen i Ramsvig som ble vraket da den rødgrønne koalisjonen vant 2019-valget.

«Det at du hele tiden skal kommunalisere tjenestene er stikk i strid med den retningen vi ønsker å ta Stavanger i», sa Hegdal da hun og de andre Høyre-ordførerkandidatene fra storbyene ble intervjuet av Nettavisen før jul. Høyre-ønsket om privatisering er legitimt, men hvorfor så vagt? Frykter Høyre et nytt Boganes? Hvilken innovasjonskraft skal utløse 100 millioner fra tjenester som er så arbeidsintensive som helse og omsorg? Hvis troen på privatisering er så fast bør Høyre peke på flere konkrete prosjekter enn en demenslandsby som ikke finnes. I stedet vil partiet «legge til rette for».

Høyres vage stil rundt privatisering i velferdssektoren skyldes nok det tvilsomme ved å garantere ansatte lønns- og arbeidsvilkår når kommersielle selskaper overtar. Lokalpolitikere kan ikke fastsette lønn, den slags skjer gjennom tariffavtaler. Fagbevegelsen har vist til dårligere vilkår i NHO-systemet enn tariffavtalene i KS og Oslo kommune. Høyre- og NHO-argumentet om at lønn- og arbeidsvilkår kan følge krav ved anskaffelser, er også tvilsom. Høyre slår selv fast i sin rapport «Alle gode krefter» at Norges handlingsrom må utredes for ikke å komme i strid med EØS-reglene.

At sykefraværet er høyere på private enn kommunale sykehjem, er også en gjenganger når det skal konkurranseutsettes. Metodene for å rapportere har vært ulik fra privat selskap og kommune, slik som ved det mye omtalte Ullern helsehus i Oslo. En Fafo-rapport fra 2018 viser at noen private og kommunale sykehjem og renholdsvirksomheter har fravær ned i tre til fem prosent, der fellesnevneren er ledere som er tett på de ansatte, streng oppfølging ved egenmeldinger og jakt på fraværsmønstre – for eksempel rundt inneklemte fridager. Sykefravær er altså mer et spørsmål om tydelig ledelse enn privatisering.

Korrigering: I papirversjonen og i en tidligere nettversjon av denne lederen, sto det at tre ulike kommersielle aktører prøvde å drive Boganes siden 2020. Dette er selvsagt feil – det rette året var 2006.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis