Trumps kamp for De ti bud

Det er ikke ofte Donald Trump framstår med en fornøyd mine i offentlige opptredener, men sist uke må han ha kostet på seg smil bak de høye gjerdene i Florida-residensen Mar-a-Lago. President Joseph Bidens stotrende og hjelpeløse opptreden i den første store TV-debatten mellom de to presidentkandidatene var som manna fra himmelen for Trump.

Så langt har Trump hatt en formidabel valgkamp til tross for rettssaker og domfellelser. Ser vi fire år tilbake – sommeren 2020 – var situasjonen langt fra så lystig for USAs 45. president. Da var han tynget av hans høyst alternative utspill om hvor lett covid-pandemien kunne håndteres. I tillegg slet presidenten med de store Black Lives Matter-demonstrasjonene.

Les også: – Utrederne mangler innsikt i arbeidsmiljøet offshore

Siden han ikke evnet å løse disse politiske utfordringene, grep han til det som er blitt et mønster hos Trump, nemlig å gå på frierferd til kristne velgere. Bibel-stuntet utenfor St. Johns Church i Washington 1. juni 2020 var et slikt eksempel. Han vant ikke valget, men han maktet fortsatt å mobilisere mange kristne velgere.

I 2024 fortsetter han i samme spor. Før påske lansert han sin autoriserte Trump-bibel, som hans støttespillere kan kjøpe for vel 600 kroner. Et enda viktigere velgeragn kan være hans uttalelse om at trykte plakater av De ti bud igjen skal henge på veggene i amerikanske skoler.

Forbudet mot De ti bud i skolene kom som følge av en kjennelse i føderal høyesterett på 60-tallet. Den gang hadde høyesterett et flertall av liberale dommere, og de mente at bruk av bønn og henvisning til De ti bud i skolene var grunnlovsstridig. Kjennelsen falt mange kristne velgere tungt for brystet. De mente at Gud var blitt kastet ut av skolen. Kunne man da fortsatt kalle USA for et kristent land?

Ifølge en artikkel i Vårt Land av religionsviteren Hanne Amanda Trangerud ved Universitetet i Oslo, har det vært gjort flere forsøk på å få kristne elementer tilbake i skolen, men både i 1980 og 2005 holdt Høyesterett fast på kjennelsen fra 60-tallet.

Les også: Dette bør du vite før du kjøper valpen

Den gamle striden har fått ny aktualitet som følge av en ny lov i delstaten Louisiana, der det er bestemt at skoler, barnehager og statsfinansierte universiteter skal ha plakater som viser De ti bud i «stor og lett lesbar skrift». Det er det republikanske flertallet i den konservative sørstaten som trosser den gamle kjennelsen, og da vil trolig høyesterett måtte gjøre en ny vurdering. I 2024 er det konservative dommere som utgjør flertallet, takket være at Donald Trump lyktes med å utnevne tre av ni dommere da han var president.

Trump har gjennom ti år hatt en fantastisk nese for hvilke politiske saker som mobiliserer de kristne velgerne til hans fordel. Nylig talte han til evangelikale ledere hos organisasjonen Faith & Freedom Coalition. I forsamlingen høstet han stor applaus da han lovet at De ti bud skal henges opp i alle amerikanske klasserom dersom han får en ny periode som president.

«Kristne må ikke sitte på sidelinjen under presidentvalget i november. Vær så snill, kristne må stemme», var Trumps budskap til den innflytelsesrike forsamlingen.

I kjent stil brukte også Trump sosiale medier til å lovprise Louisianas beslutning. «Elsker De ti bud i offentlige skoler, private skoler og mange andre steder også for den del. Hvordan kan vi som nasjon gå feil», skrev han.

Les også: Det går mot store utskiftninger: Profilene faller fra (+)

Les også: Suget etter agurknyheter

Les også: For syk til å jobbe? Slik er veien til uføretrygd (+)

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Helge Simonnes

Tidligere sjefredaktør i Vårt Land.