Trond Hegnas gate

Det har gått politikk i diskusjonene om gatenavn – og takk for det. I 2021 kan det ikke lenger skje automatisk at gater, veier, torg og plasser oppkalles etter menn som har stått for mer eller mindre samfunnsnyttig arbeid. Spekteret må utvides, og det må gjøres plass til de mange kvinnene som har satt sine positive avtrykk i samfunnet. Pendelen må likevel ikke svinge så kraftig i motsatt retning at ett kjønn skal dominere for å gjøre opp urett begått opp gjennom århundrene, slik det ble foreslått i Bergen.

Det er knapt en håndfull gatenavn som deles ut i Stavanger hvert år, og listen gatenavnutvalget har å plukke fra er lang. Det som spesielt har utløst debatt de siste årene er de åpenbare glipptakene; personene som burde ha vært hedret for sin innsats. Leif Larsen er en av dem, og den tidligere ordføreren (fra 1968 til 1971) havnet i skyggen av forgjengeren og etterfølgeren Arne Rettedal. Æren for at Stavanger ble en oljehovedstad tilfaller også Larsen, som jobbet i tospann med den langt mer profilerte Rettedal. Nå er det bestemt at Leif Larsen får sin gate ved det nye sykehuset på Ullandhaug.

Mangelen på en Trond Hegnas gate eller Trond Hegnas vei er en annen historisk unnlatelsessynd i Stavanger. Som redaktør i 1ste Mai (senere Rogalands Avis) skrev Trond Hegna lederartikkelen som har fått sin egen plass i norsk historie. «Ingen nordmann til salgs!» ble publisert her i avisen 28. september 1940 og førte umiddelbart til at Hegna ble sendt til fangeleiren Grini og 1ste Mai stengt ned av den tyske okkupasjonsmakten. Hegnas leder fungerte som en vitaminsprøyting der den ble lest høyt på gatene og smuglet over til Sverige og Storbritannia, og 1ste Mai gikk også unna på svartebørsen. Artikkelen fungerte som en markør overfor tyskerne og viste at nordmenn ikke skulle selge seg til de nazistiske okkupantene for å oppnå materielle fordeler.

Gatenavn er altså ikke bare politikk, men også identitet og historie. Forslaget fra Stavanger Ap om å gi Hegna en gate ved Teknikken barnehage, er også godt fordi redaktøren selv bodde på Våland i en periode. En oppkalling etter en historisk person – om det så er Trond Hegna eller navn som verserer på gatenavnutvalgets omtalte kandidatliste – er i hvert fall mer identitetsskapende enn forslagene kommuneadministrasjonen har kommet opp med. Verken Vandresteinveien, Vandresteinmarka eller Fagskoleveien – som Aftenbladet refererer til – framstår som originale eller spesielt godt historisk begrunnet.

Bjørn G. Sæbø

Sjefredaktør i Dagsavisen Rogalands Avis