Trine kuppet partiet

Da Siv Jensen 20. januar ga beskjed om at Fremskrittspartiet går ut av regjeringen, øynet Trine Skei Grande muligheten for gjenvalg som leder av Venstre. Fram til da hadde ikke et eneste fylkeslag støttet henne.

Tvert om så hadde flere bedt henne om å trekke seg. Det var to klare favoritter til lederjobben etter henne: Abid Raja og Sveinung Rotevatn. Det lå an til kampvotering på landsmøtet, en kamp Trine Skei Grande antakelig hadde tapt.

Siv Jensens utmarsj fra regjeringen utløste rokeringer i regjeringen. På en effektiv måte utmanøvrerte Trine Skei Grande sine motstandere ved å plassere dem i regjeringen.

Om de ikke akkurat sverget evig troskap til Skei Grande etter utnevnelsen, lå det i potten en enighet om at de ikke ville ta en kamp med henne om ledervervet. Begge tok til takke med nestlederjobbene. Med denne manøveren fikk valgkomiteens leder det han trengte for å foreslå gjenvalg av Trine Skei Grande.

Les også: Få spor av begeistring i Venstre for ny foreslått ledertrio

For at kabalen skulle gå opp måtte de sittende nestlederne Ola Elvestuen og Terje Breivik vekk. Elvestuen tok det tungt. Det er forståelig.

Han ble utsatt for et rått maktgrep fra partilederen som fratok ham både statsrådstaburetten og en sentral posisjon i partiet. Trine Skei Grandes image utad som en sympatisk og godt likt politiker, erstattes nå av et bilde av en maktpolitiker som kunne skyte når noen måtte dø for at hun skulle nå sitt mål.

Venstre har aldri vært et parti for pyser. Maktkampene i landets eldste parti har vært mange og harde. Slik sett står Trine Skei Grande i en sikker tradisjon i partiet.

Striden i Venstre er ikke over med dette. Valgkomiteens innstilling er som et plaster over et dypt sår. Under plasteret lever motsetningene. Det er mulig at den foreslåtte ledetrioen er den beste til å forsone Utkant-Venstre med By-Venstre og få den liberalistiske ungdommen til å trekke sammen med de eldre i partiet.

Det er et pussig fenomen i norsk politikk at jo mindre et parti blir, desto større blir de interne motsetningene. Det kan kanskje forklares med at de mest ideologisk overbeviste på høyre og venstre side holder ut lengst mulig. I Venstre er det tradisjon for at det er høyresiden som til slutt hopper av.

Som det går fram av navnet skal Venstre ligge til venstre i det politiske landskapet. Alle forsøk på å drive partiet ut på høyresiden, slik Trine Skei Grande gjorde da hun tok partiet inn i en regjering med Frp, har slått feil.

Venstre trives aller best i sentrum. Da velgeroppslutningen om sentrum forsvant, ble de tradisjonelle sentrumspartiene Sp, Venstre og KrF hjemløse.

Les også: Elvestuen åpner for kampvotering mot Grande

Sp har funnet et nytt hjem sammen med Ap. KrF sprakk fordi Knut Arild Hareide ville til Ap. Venstre gikk til høyre da Trine Skei Grande førte partiet inn i regjering med Frp.

Nå som Frp har brutt med regjeringen, har Venstre og KrF funnet sin drømmeregjering. Partiene håper det kan gi dem større oppslutning. Foreløpig har det ikke skjedd. Begge partier ligger under sperregrensen på 4 prosent som de kom over med et nødskrik ved stortingsvalget.

Venstre er i øyeblikket Stortingets minste parti på meningsmålingene med 3,2 prosent. KrF er nest minst med 3,5 prosent. Interne konflikter og ingen ny politikk er en viktig årsak til at både KrF og Venstre sliter.

Den bortkomne sønnen Knut Arild Hareide ble ønsket velkommen tilbake av KrF, men han kom ikke med nye tanker og ny politikk. Men å tenke nytt er ikke enkelt når du er samferdselsminister. Flere veier og tog er allerede vedtatt i langtidsplanen.

Miljøminister Sveinung Rotevatn og kulturminister Abid Raja har det enklere. Klima er et satsingsområde for regjeringen og en hovedsak for Venstre. Med Frp ute er det rom for å få til noe på klimaområdet.

Abid Raja kan bli en stemmemagnet for Venstre. Folk strømmer til hans møter. Tilhørerne sovner ikke når han snakker. Kulturminister Raja har ikke så mange penger å rutte med. Han er heller ingen kulturpolitisk nerd. Men han når fram til kulturinteresserte over hele landet med sin sjarm og uortodokse stil.

På veien til et toppverv i Venstre og en plass ved Kongens bord, har Raja møtt mye motstand og mobbing. Abid Raja er det beste navnet på valgkomiteens liste.

Arne Strand

Politisk kommentator i Dagsavisen