Leder

Trenger vi 8. mars?

Symbolpolitikk trengs. Symboldagene trengs også.

Mange møtte opp i Byparken i Stavanger for å markere den internasjonale kvinnedagen.
Slik var oppmøtet i Byparken da den internasjonale kvinnedagen ble markert i fjor.
Publisert Sist oppdatert
Dette er en leder. En leder er en kommentar som gir uttrykk for avisens meninger og holdninger.

«Symbolpolitikk» slenges det ofte ut som et fnysende motargument mot de politisk funderte dagene som 8. mars og 1. mai. Som om det er noe poserende og påtatt ved å være politisk engasjert og å kjempe for rettigheter. For 8. mars er vel overflødig? Likestillingen er da kommet for å bli, og snart må vel mannsdagen innføres?

De siste ukenes nyhetsbilde har hatt med seg saker som viser hvor likestillingen har kommet til kort, og hvor kvinneperspektivet uteblir. Rapporten om vold og seksuelle overgrep i den voksne befolkningen i Norge skapte rystelser da den ble lagt fram i forrige uke. I rapporten Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS) laget på oppdrag for Justisdepartementet, heter det at én av fem kvinner oppgir å ha blitt voldtatt. Tallet er også økende.

Føljetongen om kvinner i Forsvaret som utsettes for overgrep har fortsatt denne vinteren – og forsvarsledelsens troverdighet faller for hver sak som blir avslørt. Forsvarets manglende vilje og evne til å sikre kvinner mot overgrep og diskriminering, undergraver det vedtaket Stortinget gjorde i 2013 om kjønnsnøytral verneplikt. I 2021 var kvinneandelen i Forsvaret 20 prosent, og mens kvinner fremdeles er svakt representert på befals- og krigsskole, møter stadig flere opp til førstegangstjenesten. Ved inntaket på Madla 2021 var 60 prosent av rekruttene til Luftforsvaret kvinner, mens det samlede inntaket av kvinner til luft- og sjøforsvaret var 46 prosent. Det kreves neppe så stor fantasi for å se for seg fallende rekruttering hvis Forsvaret ikke makter å ordne opp i den ukulturen de sliter med å vedstå seg.

For å toppe det hele: Kvinnehelseutvalget har også lagt fram sin utredning. Menn blir ofte brukt som en mal innen medisinsk forskning. «Mange av sykdommene som kvinner blir rammet av er sykdommer som krever masse oppfølging, og det er ikke en «quick fix». Det er derfor vi må prioritere kvinners helse», sa utvalgsleder Christine Meyer til Dagbladet da utredningen ble lagt fram 2. mars. Kvinner lever lenger enn menn, men har gjerne lidelser som krever langvarig oppfølging. Flere har påpekt det håpløse ved at en så utbredt kvinnelidelse som endometriose er så lite forsket på.

8. mars kan bidra til at nettopp temaene som har vært så tydelige i mediebildet – enten det er Forsvaret, overgrep eller kvinnehelse – får politisk prioritet. Likestillingen er for all del kommet langt på mange områder, men blindsonene er fortsatt for mange. Og et viktig poeng er at sterkere prioritering av kvinnehelse ikke må bety nedprioritering av menns spesifikke plager, som tidligere død, flere tilfeller av selvmord og utenforskap.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Powered by Labrador CMS