Traaviks sutringsfrihet

Det finnes et mylder av ulike støtteordninger på kulturfeltet i Norge, på både statlig, fylkeskommunalt og kommunalt nivå, i tillegg til bidrag fra internasjonale og diverse private aktører. Én av disse ordningene er kunstnerskapsstøtten, som gir et fast millionbeløp hvert år i fire år til fri scenekunst.

Forrige uke kunngjorde Norsk kulturråd hvem som fikk støtte denne gang. Seks scenekunstnere fikk gladmeldingen om at de er inne i ordningen. 32 søkere fikk avslag. Flere av de som ikke nådde opp denne gang, regnes som de fremste på feltet.

En av dem som fikk et slikt avslag, var Traavik.info, ledet av Morten Traavik. Nylig har han samarbeidet med den såkalte Sløseriombudsmannen om en oppsetning som både latterliggjør og stiller spørsmål ved offentlig pengebruk til scenekunst.

Dette har falt Traavik tungt for brystet. Han hevder at han er kansellert av Kulturrådet, og at han er fratatt støtte som en hevnaksjon fordi han har et upopulært budskap. I flere artikler har mediene Subjekt, Nettavisen, Aftenposten og Klassekampen valgt å løfte fram dette perspektivet.

Den dype ironien i at en utøver som kritiserer offentlig pengebruk på kunst, klager over at han ikke får offentlige penger til kunst, skal vi la ligge i denne omgang. Vi går heller ikke mer inn i spekulasjoner rundt Traaviks motiver. Han er kjent for å ta kunsten sin ut i offentligheten, og det kan ikke utelukkes at debatten om Traavik (inkludert denne lederartikkelen) er en del av kunstverket til Traavik, slik Traavik ser det.

Det som derimot er et vesentlig poeng, er at Traavik får komme med grove anklager uten å få gode, kritiske spørsmål. Han står selvsagt fritt til å klage, være sint, lei seg og frustrert over at han ikke får støtte denne gang. Han står også fritt til å kritisere ordningen han søkte på, og til å kreve habilitetsvurderinger, slik han har gjort.

Men påstandene mot Kulturrådet om at de i realiteten har gjort seg skyldig i korrupte beslutninger der hevnmotiv, kameraderi og represalier er årsaken til avslaget, er svært grove. Klassekampens påstander om at navngitte scenekunstnere skal ha kjørt en kampanje mot Traavik likeså.

Traavik er ikke fratatt noe som helst, og han er like lite kansellert som de 31 andre som også fikk et nei. Han har fått avslag på en søknad. Konspiratoriske påstander om Kulturrådets og andres motiver bør enten belegges eller beklages.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen